Utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder

Dokumentet definerer også termer som kan brukes i avtaler i tilknytning til slike byggeplasser og anleggsområder. Dokumentet omhandler direkte utslipp fra gjennomføringsstadiet av bygge- og anleggsvirksomhet innenfor anleggsområdet.
SN/TS 3770 er en Teknisk Spesifikasjon som på sikt vil kunne utvikles til en Norsk Standard. 

Dokumentet vil være nyttig for offentlige og private byggherrer, entreprenører, underentreprenører, rådgivere og leverandører, infrastruktureiere innen bl.a. strømnett og fjernvarmenett som inngår i å gjennomføre et bygge- eller anleggsprosjekt. Andre målgrupper er teknologi- og utstyrsleverandører som kan levere verktøy og grensesnitt for datainnsamling og forenklet rapportering.

Bredt sammensatt komité

Komiteen som har utviklet dokumentet, SN/K 594, ledes av Bjørn Kummeneje fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og har ellers medlemmer fra alle ledd i kjeden. Komiteens medlemmer representerer Bærum kommune, El-Bjørn, Elvia, Entreprenørforeningen (EBA), Eviny, Eviny Termo, Franzefoss, Fremby, Heatwork Norway, Maskinentreprenørenes Forbund, Maskingrossiternes Forening, Mestergruppen Byggevare, Miljødirektoratet, Norske anleggsgartnere Miljø og landskapsentreprenører, Nasta, NCC Norge, Nettpartner, Norconsult, Nordic Booster, Norsk Fjernvarme, Obos, Oslo kommune, Skaaret Landskap, Skagerak Energi, Skanska Norge, Statens vegvesen, Statsbygg, Stiftelsen Sentralregisteret, Stiftelsen Sintef, Tafjord Kraftvarme, Trønderenergi, Veidekke og WK Entreprenør.

Bakgrunn

Klimagassutslippene fra bygge- og anleggsnæringen er betydelige, og det er nødvendig å redusere de direkte utslippene fra bruk av diesel, bensin og propan på byggeplasser og anleggsområder. Det meste av mobilt utstyr på byggeplasser og anleggsområder har vært dieseldrevet, men arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser har skapt alternativer. Ved å erstatte bruk av diesel, bensin og propan fjernes også kilder til lokal forurensing og støy. Lavere støynivå vil også gi bedre arbeidsmiljø. Utslippsfri drift av byggeplasser og anleggsområder er fortsatt i startgropen, og det er mange utfordringer som må løses før alle byggeplasser og anleggsområder kan bli utslippsfrie. Det er behov for en standard som kan gi aktørene veiledning i hvordan de kan gå fram for å oppnå utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder.

Det er også behov for en standard som definerer systemgrenser og begreper og fører til en felles begrepsbruk og en omforent måte å effektivisere prosjektene på.

Utslippsfrie prosjekter kan bety en annen måte å gjennomføre prosjekter på, og derfor er det behov for informasjon og veiledning.

Utvikles videre

Etter hvert som utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder blir mer innarbeidet, kan det bli behov for revideringer av og tilføyelser til dette dokumentet. På den annen side kan det bli mindre behov for dette dokumentet etter hvert som alle byggeplasser blir utslippsfrie.

Byggeplasser og anleggsområder omfatter både ferdige bygg eller anlegg, utearealer, midlertidig berørte arealer, rigger, mellomlagre og andre støttearealer. Transport av varer, masser, avfall/rester, anleggsmaskiner, utstyr og personer tilknyttet byggeplasser og anleggsområder omfattes også. Det samme gjelder produksjon og deponering av materialer innenfor byggeplasser og anleggsområder.

Hensikten med dokumentet

En overgang til utslippsfri drift av byggeplasser og anleggsområder stiller aktørene overfor nye utfordringer. Ønsket om utslippsfri gjennomføring kommer som regel fra byggherren, som ofte har begrenset innsikt i behovet for maskiner, ladebehov, hvordan arbeidet legges opp, osv. Samtidig er det i de fleste tilfeller behov for å starte arbeidet med å avklare tilgangen på energi og effekt i god tid før byggefasen starter.

Med unntak av små prosjekter i områder med god tilgang på energi, vil realisering av en utslippsfri byggeplass enten forutsette at det inngås kontrakt med entreprenøren i god tid før byggestart, eller at byggherren starter arbeidet med midlertidig og permanent energiforsyning på et tidlig tidspunkt. Dette gjelder både elektrisk og termisk effekt.

For å sikre likebehandling i en anbudsfase må entreprenørene få tilgang til den samme informasjon om tilgjengelig effekt. De må også raskt få oversikt over hvor mye effekt de kan få fra nettleverandøren. Dette har vist seg å være utfordrende, da denne kartleggingen tar lang tid, ofte har uforutsigbare kostnader knyttet til seg, og kan medføre store ekstrakostnader for nettutbygging som er unødvendig og uønsket. Ulike maskiner og utstyr har ulike tilslutningsløsninger for å lades og brukes. I tillegg finnes det ulike spenningsnivåer og øvrige spesifikasjoner på byggeplassene.

I overgangen til utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder er det viktig å samle inn data effektivt for å skaffe seg et faktabasert erfaringsgrunnlag for utviklingsarbeidet og oppfølging av krav. Flere grensesnitt og interessenter er involvert i ulike steg for å få til utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder, og datagrunnlaget er spredt over flere aktører og flere databaser. For å sikre en rask og god overgang fra dagens måte å gjennomføre bygge- og anleggsprosjekter på er det nødvendig med et detaljert og godt faktagrunnlag. Samtidig må kompleksiteten og rapporteringstiden i prosjektene minimeres, slik at mest mulig tid og kompetanse kan benyttes til analyse og arbeid for kontinuerlig forbedring.

Dette dokumentet har som mål å bidra til å forenkle datainnsamlingen og rapporteringen, ved å gi veiledning om hvilke data som kan være interessante for forskjellige formål, hvilke kilder og standarder som er relevante, og hvilke aktører som kan levere dette i et prosjekt.