Slik ble miljøarbeid en del av hverdagen i forskningsmiljøet

Instituttet er del av et helseforetak sertifisert etter ISO 14001, men opplevde at de overordnede miljømålene ikke traff egen drift godt nok. Laboratorievirksomhet har et mer sammensatt klimaavtrykk med høyt strømforbruk, bruk av engangsplast, mange avfallsfraksjoner og omfattende bruk av kjemikalier.

Samtidig er miljø en viktig sak for mange ansatte, særlig blant yngre medarbeidere. Det påvirker både engasjement og hvordan de ser på arbeidsplassen.

Fra generelle mål til tiltak i egen drift

Tidligere var miljøarbeidet mer ustrukturert, med enkeltstående tiltak uten tydelig retning. Gjennom aktiv bruk av standarden er arbeidet blitt mer kunnskapsbasert og målrettet, med kartlegging av hvor instituttet har størst miljøpåvirkning.

– Før satte vi oss noen miljømål som det var «kjekt å jobbe med». Nå har vi gått mye mer grundig til verks og kartlagt hvor vi har størst avtrykk, sier overingeniør i administrasjonen ved Institutt for kreftforskning, Karen-Marie Heintz.

Behovet har vært å utvikle tiltak som er tilpasset egen drift og som gir reell effekt. Samtidig ser instituttet en utvikling der krav til dokumentert miljøarbeid blir viktigere, blant annet fra eksterne finansieringskilder.

ISO 14001 har gitt struktur og retning i arbeidet. Gjennom Green ICR-initiativet (instituttets klima- og bærekraftsplan) er det etablert en kjernegruppe som identifiserer tema, samler data og foreslår tiltak. Arbeidet startet med kartlegging og involvering av ansatte, blant annet gjennom spørreundersøkelser, og tiltakene er forankret i ledelsen.

– Forankring i ledelsen er helt essensielt. Vi må ha et mandat, og vi må ha ledere som støtter det vi gjør, forklarer hun.

Konkrete tiltak med målbar effekt

Basert på kartleggingen ble to områder prioritert: strømforbruk og avfall fra cellekulturer.

Innen strøm har arbeidet særlig vært rettet mot ultrafrysere som holder minus 80 grader, som er store energisluk. Ved å justere temperatur der det er faglig forsvarlig og utnytte kapasiteten bedre, kan forbruket reduseres betydelig.

– Én fryser kan bruke like mye strøm som en vanlig husholdning. Da sier det seg selv at det er mye å hente, legger hun til.

Arbeidsgrupper med både ledere og ansatte har analysert forbruk og identifisert tiltak med forventet stor effekt.

Når det gjelder avfall fra cellekulturer, har instituttet gått grundig gjennom avfallsstrømmene. Denne typen avfall kan inneholde blant annet antibiotika, GMO og andre stoffer som krever sikker håndtering.

– Folk må forstå hvorfor de skal gjøre det de skal gjøre, og hvordan det skal gjøres i praksis. Da får vi det til.

Det er utviklet nye rutiner for håndtering av denne typen avfall, noe som gir bedre kontroll og reduserer miljørisiko.

Instituttet har også startet arbeid med ombruk, blant annet ved å reparere møbler og vurdere kjøp av brukte løsninger. Slike tiltak er enkle å forstå og bidrar til å skape engasjement i organisasjonen.

Forankring og oppfølging over tid

Erfaringene viser at tydelig ledelsesforankring, god kommunikasjon og tett oppfølging er avgjørende for å lykkes. Tiltakene må være faglig begrunnet og praktisk gjennomførbare i en travel arbeidshverdag.

– Vi må være til stede ute i organisasjonen og vise hvordan det faktisk skal gjøres. Det holder ikke å nøye seg med å si hva som forventes, sier hun.

Det er motiverende å synliggjøre tidlige resultater som kan drive det videre arbeidet fremover.

– Du trenger noen suksesshistorier tidlig, så du har noe å vise til når det butter litt.
Initiativet har allerede skapt interesse i andre deler av helseforetaket, og erfaringene brukes som inspirasjon for andre fagmiljøer.

Arbeidet fortsetter med nye temaer som engangsplast, hanskebruk og innkjøp. Erfaringene så langt viser at systematisk arbeid gir bedre oversikt og bedre tiltak.

– Dette tar aldri slutt. Vi må hele tiden forbedre oss, mener Heintz.