Bygningsenergi
Byggenæringen står for nesten 40 prosent av all energi- og materialbruk, mens byggeavfall utgjør om lag 40 prosent av alt avfall. Klimagassutslipp knyttet til energibruk, forsyningssikkerhet for energi og økende energipriser understreker betydningen av standarder på energiområdet for både næringen og samfunnet. Standardene på området fungerer som verktøy for å prosjektere, bygge, drifte og vedlikeholde bygg og anlegg, og for å sikre gjenbruk av energi og materialer.
Felles verktøy
Energiberegningsstandarden NS 3031:2014 benyttes for å regne ut energibehov i bygninger og inkluderer normerte inndata og klimadata. Standarden benyttes for å dokumentere energikrav overfor TEK (byggteknisk forskrift).
NS 3031:2014 er formelt trukket tilbake som NS og erstattet av NS 3031:2025. Den nye utgaven gjennomgikk en stor endring siden 2014-utgaven, og erstatter også SN-NSPEK 3031 hvor metoder for beregning av energiytelse er beskrevet, og i tillegg SN/TS 3032 som omhandler beregninger av bygningers effektbehov.
NS 3031 angir regler for blant annet beregning av en bygnings varmetapstall, netto energibehov, varmetap ved distribusjon for oppvarming, varmtvann og kjøling, varmetap ved akkumulering for oppvarming, varmtvann og kjøling, brutto energibehov, egenprodusert elektrisitet, og behov for levert energi.
Standarden er i tillegg laget for å kunne implementeres i dynamiske simuleringsverktøy for å beregne bygningers energiytelse ved hjelp av beregningsprogrammer.
Bygningsenergidirektivet
Bygningsenergidirektivet setter krav til bygningers energiytelse og til energivurdering av tekniske anlegg. Implementeringen av direktivet har medført strengere energikrav, noe som er en utfordring for arkitekter og de som prosjekterer og utfører bygningsarbeider. Kravene, som i Norge er nedfelt i byggteknisk forskrift (TEK) og energimerkeordningen, skal medvirke til at bygningsmassen vil bli mer energieffektiv og være bedre rustet for framtidens energisituasjon.
Standardenes formål
Standardene innen bygningsenergi benyttes for å:
- Definere terminologi innen bygningsfysikk
- Beregne og presentere klimadata for energi og effektberegninger
- Beregne bygningsdelers varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi)
- Beregne byggematerialers termiske konduktivitet og fuktegenskaper
- Beregne vinduer og dørers U-verdi
- Beregne varmetap i konstruksjoner i grunnen
- Beregne internt varmetilskudd, passiv solvarme og kjølebehov
- Beregne energibehov til ventilasjon og komfortkjøling
- Beregne byggets totale energibehov og energiytelse
- Utarbeide energiattest og energimerking av bygninger
- Dokumentere energiytelse (termografering, bygningers luftlekkasje og energioppfølging)
- Etablere energiledelse
Brukere av standardene
Aktuelle brukere av standardene er:
- Myndighetene - for bruk i forskrifter
- Rådgivere - for å deklarere bygningers energibruk og dokumentere overensstemmelse med offentlige krav i TEK og energimerkeordningen
- Konsulenter - for å dimensjonere og optimalisere bygninger, dokumentere nær nullenergi bygg (NZEB) og plusshus
- Skoleverket - som ledd i undervisningen