Hvordan lages en standard?
Standardiseringsarbeidet foregår i prosjekter. Et standardiseringsprosjekt kan være å utarbeide en ny standard basert på behov i markedet. Andre ganger dreier det seg om å revidere en eksisterende standard. Et eksempel på det siste er når ny teknologi gjør at en standard må endres.
Standardiseringsprosessen
Å lage en standard foregår etter en bestemt prosess, fra en idé eller et forslag og fram til en ferdig standard. Dette arbeidet er delt inn i ulike stadier.
En idé eller et forslag kan i prinsippet komme fra hvem som helst. Generelt er det forventet at forslagsstiller deltar i det praktiske standardiseringsarbeidet, men det er ikke et krav. Begrensede ressurser skal ikke være til hinder for å komme med ideer og forslag til standardiseringsprosjekter.
Se vår animasjonsfilm om hvordan en standard utarbeides, fra idé til ferdig standard:
Hovedprinsipper for standardiseringsarbeidet
Standardiseringsarbeidet baseres på hovedprinsippene åpenhet, frivillighet og konsensus.
Åpenhet
Alle berørte interesseparter som bedrifter, myndigheter, forbrukere, forskningsinstitusjoner og arbeidstakere kan delta i standardiseringsarbeidet.
Frivillighet
Standardiseringsarbeidet er basert på frivillig deltakelse fra de berørte parter. Selve arbeidet foregår etter regler og retningslinjer som alle må følge.
Konsensus
Standarder skal utarbeides med det som mål å komme fram til størst mulig grad av enighet, men ikke nødvendigvis enstemmig oppslutning om det endelige resultatet.
Slik organiseres arbeidet
Standardiseringsarbeidet er organisert på nasjonalt, europeisk (CEN) og internasjonalt (ISO) nivå.
Nasjonale komiteer
De nasjonale standardiseringskomiteene (Standard Norge-komite, SN/K) utarbeider nasjonale standarder og/eller de følger arbeidet som foregår internasjonalt. komiteer som følger internasjonalt arbeid, kalles en speilkomite.
Internasjonalt: Tekniske komiteer og arbeidsgrupper
Internasjonale standardiseringsprosjekter styres av tekniske komiteer (Technical Committee, TC). Standardene utarbeides i arbeidsgrupper (Working Group, WG). De tekniske komiteene og arbeidsgruppene består av deltakere fra for eksempel bedrifter, myndigheter, forskning, frivillige organisasjoner, forbrukere og arbeidstakerorganisasjoner.
Underkomiteer
På noen områder er arbeidsmengden i de tekniske komiteene så stor at det er opprettet underkomiteer (Sub Committee, SC). Dette gjøres for å fordele arbeidsmengden innenfor én teknisk komite, i stedet for å splitte den opp i flere.
Delegater og eksperter
I europeisk og global sammenheng kommer deltakerne fra de landene som har vist interesse for å delta i arbeidet.
Deltakerne i TCene er nasjonale delegater, mens de som deltar i WGene, er fageksperter innenfor det aktuelle området.
Regler og retningslinjer
Det er felles prinsipper for standardiseringsarbeid på internasjonalt, europeisk og og nasjonalt. Noen av bestemmelsene for hvordan arbeidet skal utføres, er tilpasset norske forhold og hvordan vi er organisert. Derfor er det utarbeidet regler for standardiseringsarbeidet, som beskriver hvordan standarddokumenter skal utarbeides i norske standardiseringkomiteer