En standard for god lyd
I 2014 kom standarden NS 8178, som setter kriterier for god akustikk i rom der det utøves musikk. Standarden fører til bedre hverdag for profesjonelle så vel som amatørmusikere, lydteknikere, dirigenter og publikum.
Skolekorps, rockeband, kor, strykekvartetter og mange flere øver og framfører musikk i rom som egentlig er ment for andre ting. Det kan være gymsaler, kjellere, bomberom og garasjer.
85 prosent av rommene som benyttes, passer egentlig ikke til musikkutøvelse. Målet med denne standarden er å finne de rommene som passer til musikk og tilpasse dem som ikke passer.
For musiker og publikum
Standarden setter kriterier basert på ulik bruk og ensemblestørrelse. Hovedkriteriene er volum, gulvareal, takhøyde, romgeometri, akustisk behandling, etterklangstid og bakgrunnsstøy.
Akustikken i et rom avgjør hvordan samspillet mellom rommet og musikkinstrumentene fungerer. Når den akustiske responsen i rommet fungerer godt sammen med instrumentene, blir forholdene gode både for tilhørere og musikkutøvere.
Internasjonal standard
Internasjonalt fantes det ingen kjente tilsvarende standarder da den norske kom ut i 2014, og den engelske oversettelsen ble raskt en av de mest etterspurte standardene på engelsk hos Standard Norge. Man tok blant annet i bruk den norske standarden da man skulle bygge musikkonservatoriet i Melbourne i Australia. Etter hvert ble det interesse for å utarbeide en internasjonal standard, og i 2018 ble det nedsatt en komite med eksperter fra 28 land. Komiteen, som ble ledet av Jon G. Olsen fra Akershus musikkråd, ble ferdige med ISO-standarden i 2021.
I bruk
En viktig effekt i tillegg til gode lydopplevelser for publikum, er bedre arbeidshelse for musikere og de som arbeider med musikk. Flere tusen musikere og tidligere musikere, profesjonelle så vel som amatører, lever med tinnitus, øresus og andre hørselsplager etter år med høy belastning. Når rommet er godt tilrettelagt for å utøve musikk, behøver man ikke spille høyt for å bli hørt, og lyden blir heller ikke forsterket mer enn nødvendig.
Det er beregnet at omkring én million rom brukes til korøving i Europa. I det perspektivet er dette standardiseringsarbeidet et viktig bidrag til arbeidsmiljøet for alle som øver i gymsaler, kjellere og samfunnshus.