NORSOK-rapporten «Norsk sokkels konkurranseposisjon»
I 1995 tok man grep gjennom NORSOK-rapporten «Norsk sokkels konkurranseposisjon», for å samle standardiseringen innenfor petroleumsindustrien i Norge. I dag består NORSOK av 79 nasjonale standarder.
Ved inngangen til 1990-tallet var norsk økonomi inne i en lavkonjunktur og avkastningen i petroleumssektoren var lavere enn tidligere. Fram til oljeprisfallet i 1986 hadde man levd godt på høye priser og gode marginer, men nå måtte man se seg om etter tiltak som effektiviserte driften og byggingen av plattformer.
En av kostnadsdriverne i byggeprosessen hadde vært at de ulike plattformene ble detaljplanlagt og tegnet, før man satte i gang selve byggingen. Det førte til mye byråkrati og kontrollvirksomhet fra operatøren gjennom hele byggefasen.
Gjennom NORSOK ønsket man å lage standarder som definerte funksjon, framfor detaljerte tekniske spesifikasjoner. Man kunne flytte teknisk kompetanse og ansvar ut fra operatørselskapene og over i leverandørleddet, og dermed ha flere parallelle prosesser gående samtidig.
Der operatørselskapene tidligere hadde vært utviklere med hånd om hele produksjonskjeden, ble de nå i større grad bestillere av deler, maskiner og konstruksjoner basert på standarder.
Reduserte kostnader
Det pågikk mye teknologiutvikling i perioden, og ved å standardisere løsninger, kunne man nå innføre teknologien på flere felt samtidig.
Et godt eksempel er Draugen og Statfjord-satellittene, som skulle utvikles omtrent samtidig. Her kunne Kongsberg Offshore levere tilnærmet like brønnløsninger for begge feltene, noe som reduserte kostnadene kraftig.
På bakgrunn av dette fikk man i gang masseproduksjon av modulbasert undervannsteknologi. Kongsberg Offshore inngikk senere en større rammeavtale med Statoil for flere prosjekter, basert på NORSOKs krav til tekniske spesifikasjoner og generelle funksjonskrav.
Fri konkurranse
NORSOK-rapporten kom også samtidig med at Norge gjorde tilpasninger til EØS-regelverket. Norge ble medlem av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen i 1994.
Ved at selskapene gikk sammen om standarder kunne man utlyse større rammeavtaler til utbyggingsprosjektene, og dermed også sikre fri konkurranse som var en viktig del av EØS-avtalen.
I 1996 ble standardiseringsdelen av NORSOK overført til Norsk Teknologistandardisering (Som senere ble en del av Standard Norge), og det har vært et mål at standardene i størst mulig grad skal samkjøres med ISO-standarder på området.
NORSOK bidro til mer åpenhet og samarbeid om teknologiutviklingen i hele sektoren, noe som har ført til at man har kunnet få fram kostnadsbesparelser og effektive løsninger.