Standardisering av frukt og grønnsaker

Standardisering av frukt og grønt? Er det mulig å vedta hvor rett en gulrot skal være? Eller omkretsen på et tyttebær? Ja! NS-serien 2800 setter kvalitetskriterier for frukt og grønnsaker som skal omsettes i butikk.

På Torvet i Trondheim 1968
Foto: Johan Grande/ Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Det var behovet for tilpasset og hensiktsmessig emballasje og pakking av frukt og grønt som gjorde at NSF fattet interesse for standardisering innenfor landbruket.

Kaare Heiberg, NSFs første standardiseringsdirektør, erindrer at «langt inn i dette århundret [1900] ble jordbruksvarer oftest markedsført i hva man tilfeldigvis hadde for hånden av gammel emballasje – som regel gamle pakkasser av helt tilfeldig størrelse og form, og ofte alt annet enn rene. Hardangerfrukten kom således ofte til byene i gamle sildetønner.».

Rett kvalitet

Etter at de første norske standardene for pakker og kasser kom, startet arbeidet med å lage kvalitetskriterier for produktene som skulle fraktes i de samme fraktbærerne. Standarden skulle sikre at forbrukeren fikk moden, renset og vasket frukt, altså rett kvalitet i forhold til prisen.

Standarden har et overordnet kapittel (NS 2800), som angir et sett med kvalitetskriterier for alle frukt- og grønnsakslag. Ut fra kriteriene kan produktene sorteres i Ekstra klasse, Klasse 1 eller Klasse 2. Deretter følger en standard per frukt- og grønnsakslag som gir detaljerte beskrivelser av kravene for hver kategori. Her beskrives farge, omkrets, lengde, om produktet er vasket eller renset, osv.

Standard Norge
PURRE: Hvordan måle en purre? Hentet fra NS 2800.

Matsvinn – medaljens bakside?

Men hva med alle gulrøttene som ikke passer standarden? Ved avl kan man oppnå ganske ensartede produkter, men det vil alltid være enkelte krokete, for lange, for store eller for korte gulrøtter.

Et anslag fra 2013, gjort av FNs mat- og landbruksorganisasjon, viser at om lag en tredjedel av all mat som produseres i verden, blir kastet eller ødelagt. Samtidig vet vi at 842 millioner mennesker sulter verden over. Matproduksjon er i tillegg ressurskrevende og båndlegger store områder, noe som igjen går utover klima og miljø. Utregninger viser at ti prosent av klimautslippene i den rike delen av verden kommer fra produksjon av mat som aldri blir spist. Kan en av årsakene til matsvinnet være at produkter som ikke passer inn i standardiserte enheter, ikke blir solgt?

Standard Norge har vært opptatt av å påpeke at det ikke står noe i standarden om at gulrøtter som ikke tilfredsstiller kvalitetsklassene, skal kastes. Kvalitetskravene gjelder heller ikke ved «levering til industrien», ved «småsalg på bruket» eller ved «selvhøsting».

Standard Norge logo 100 år

Standard Norges historie

I 1923 ble Norges Industriforbunds Standardiseringskomité konstituert. Komiteen regnes som starten på det som i dag er Standard Norge.

Her finner du høydepunkter fra vår historie.