Kunstig intelligens
Kunstig intelligens (KI) refererer til teknologier som gjør det mulig for datamaskiner å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. I takt med den globale teknologiske utviklingen har det blitt et økende fokus på internasjonalt samarbeid for å etablere standarder innen dette feltet. Dette arbeidet er viktig for å sikre at KI blir implementert på en ansvarlig og transparent måte.
KI-teknologier, som tidligere har vært dominert av store IT-selskaper, er på vei til å bli mer utbredt i samfunnet. Dette fører med seg både muligheter og bekymringer. Selv om KI kan bidra til økt effektivisering og innovasjon, vil den økte bruken av KI sannsynligvis også innebære en økning i datainnsamling og analyse av personlig informasjon. Dette reiser viktige spørsmål om personvern og etisk bruk av teknologi, da det kan åpne for kommersielle interesser som kan utnytte persondata i større grad enn vi ser i dag.
Regjeringen satser på kunstig intelligens
Kunstig intelligens kan gi Norge helt nye verktøy for å løse samfunnsutfordringer, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Men teknologien innebærer også utfordringer, særlig knyttet til etikk og personvern.
I januar 2020 la regjeringen frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Strategien fokuserer på hvordan Norge skal satse på dette området og forankre det i utdanning, forskning og innovasjon. Et sentralt mål er å utnytte den kommersielle kraften som KI representerer, med økt verdiskaping og forbedrede tjenester som resultat.
AI Act og harmoniserte standarder
Den europeiske KI-forordningen (AI Act) representerer en betydelig innsats for å regulere kunstig intelligens og skape et trygt rammeverk for utvikling og bruk av KI-systemer. AI Act legger føringer for hvilke krav KI-systemer må oppfylle for å sikre personvern, etisk bruk og sikkerhet. I denne sammenheng vil harmoniserte standarder spille en avgjørende rolle.
Harmoniserte standarder, utviklet i samarbeid mellom europeiske og internasjonale standardiseringsorganer, vil være til stor nytte for virksomheter som utvikler eller bruker KI-systemer. De vil fungere som et verktøy for å sikre samsvar med kravene i KI-forordningen.
Virksomheter som følger disse standardene kan enklere demonstrere at deres systemer er i samsvar med de juridiske kravene, noe som både øker tilliten til teknologien og fremmer innovasjon på en trygg måte. For Norge er deltakelse i utviklingen av disse standardene avgjørende for å sikre at norske interesser blir ivaretatt.
Internasjonal standardisering innenfor kunstig intelligens
KI utvikler seg raskt, og det forventes at den internasjonale standardiseringskomiteen for KI, ISO/IEC SC 42 Artificial Intelligence, sammen med den norske standardiseringskomiteen SN/K 586 Kunstig intelligens, vil utvikle mange nye standarder. Norge har en viktig rolle i å delta i denne utviklingen for å sikre at våre behov og interesser blir ivaretatt.
Internasjonale standarder vil være en nøkkel til å lykkes med KI-adopsjon og kan forandre hvordan vi lever og arbeider. Det er derfor avgjørende å vurdere hvordan Norge og norske aktører skal engasjere seg i dette arbeidet.
Norsk komité for KI
Den norske standardiseringskomiteen SN/K 586 Kunstig intelligens følger det internasjonale standardiseringsarbeidet og støtter de norske deltakerne i arbeidet. Komiteen bidrar også til å understøtte regjeringens strategi for KI ved å vurdere og foreslå nye standarder basert på nasjonale behov og bidra til utvikling av norsk terminologi.
Både SN/K 586 og ISO/IEC SC 42 samarbeider tett for å sikre at standardene som utvikles, tar hensyn til både internasjonale krav og nasjonale behov. Dette bidrar til en harmonisert tilnærming til KI som gjør det enklere for norske virksomheter å være i samsvar med både europeiske og globale reguleringer.
Dersom du eller din virksomhet ønsker å bidra til dette arbeidet, kan du kontakte Team samferdsel, logistikk og digitalisering ved Standard Norge.