Velferdsforsker er ikke bekymret for å bli gammel

– Morgendagens eldre vil ligne mer på dagens unge funksjonshemmede enn på dagens eldre, for eksempel i synet på teknologi og i synet på hjelp. De vil bli hjulpet på egne premisser og ikke mer enn nødvendig, sier Kåre Hagen.  

Om 30 år vil dagens 60-åringer fortsatt være ressurssterke individualister som er gode på teknologi og har et sterkt ønske om å klare seg selv i eget hjem, spår han.

Hagen leder Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fra 2009 til 2011 ledet han det offentlige utvalget som så på Innovasjon i omsorg. Han peker på at synet på alderdom stadig er i endring.

– For bare ti år siden var «en god alderdom» å trekke seg tilbake fra samfunnet. «Du har vært aktiv, nå skal du endelig få være passiv.» Nå vet vi at passivitet og aldring er en dum kombinasjon. Passivitet gir lav livskvalitet for den enkelte og er dyrt for samfunnet, fordi folk blir sykere enn de hadde trengt å være, sier Hagen.

– Eldrebølge skaper ikke omsorgskrise

I dag er hver niende person over 70 år. Andelen vil øke i årene som kommer, og om 40 år vil hver femte person i Norge være over 70.

– Dette gjør at vi må tenke nytt om eldre og eldreomsorgen, sier Kåre Hagen.

Han understreker at omsorgskrisen ikke skapes av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.

– Norsk eldreomsorg slik den drives i dag, er ikke bærekraftig. I framtiden vil flere leve lenger og ha flere plager over lengre tid. Løsningen er ikke mer penger, men innovasjon i omsorgen, sier Hagen og peker på teknologiske fremskritt og nye måter å løse omsorgsoppgavene på.

Selv er han ikke er bekymret for å bli eldre.

– Nei, i Norge er vi heldigvis gode på innovasjon. Og vi kommer ikke til å slutte å passe på våre eldre.

Løsningen er en standard

Hagen sitter i Standard Norges sektorstyre for helse og omsorg. Han mener standarder er utmerkede verktøy for kommunene.

– De som jobber innenfor omsorg, er underlagt et monster av velmenende lover, forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Standardisering er å forenkle, man går gjennom villniset av føringer og samler det ett sted. Da kan standarden si hva som er god og riktig handling i ulike situasjoner.

Men standardisering handler ikke om at alt skal gjøres likt til enhver tid uten rom for fagpersoners skjønn, understreker Hagen.

– Standarden kan fungere som en sjekkliste som tar fagpersonen gjennom en prosess og sier noe om i hvilke situasjoner du må utøve skjønn. Ved å bruke standarder kan du som fagperson frigjøre tid til det du er utdannet til å gjøre.

(Publisert: 2018-01-09)