Grønn jordklode med piler for resirkulering rundt

Hun er Norges første ungdomsrepresentant i en standardiseringskomité

Høsten 2019 deltok mastergradsstudenten Caroline Herlofson på sitt første møte i Standard Norges komité for sirkulær økonomi. Hun representerer miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire, der hun er koordinator for det handelspolitiske utvalget.

26-åringen er student ved NMBU på Ås hvor hun tar en mastergrad i internasjonale miljøstudier. Som medlem i komiteen skal Herlofson blant annet være med og utforme norske innspill til det internasjonale arbeidet for å utvikle standarder for sirkulær økonomi. Eksperter fra over 60 land deltar i dette arbeidet, som blant annet skal bidra til å nå flere av FNs bærekraftsmål.

– Et drøyt år har gått siden du deltok på ditt første komitémøte. Hva er erfaringene dine så langt?

– Jeg har fått mange nye erfaringer! Det er noe annet å sitte i en gruppe som i mer eller mindre grad jobber med tematikken på daglig basis, og som kanskje har gjort det en stund. Så jeg har lært mye av andre komitémedlemmer gjennom diskusjonene på møtene vi har hatt så langt. Dessuten er jo komitéarbeidet en litt annerledes prosess enn det jeg er vant til, siden det går over en lang periode med få møter. Men nå har jeg begynt å delta i den internasjonale arbeidsgruppen, så da kommer man litt tettere på arbeidet i seg selv. Og det har vært veldig spennende, med gode diskusjoner også her.

– Hvordan oppsto din interesse for standarder og standardisering?

– Det var nok en tilfeldighet at jeg ble introdusert for standarder og standardisering. Det er jo tross alt noe man ikke tenker så ofte på. De bare er der, og når de fungerer som de skal og til sitt formål, da tenker man ikke over det. Dette er jo interessant i seg selv! Men jeg ble faktisk tipset om å søke om å være med i komiteen, og syntes det rett og slett hørtes veldig kult ut, og det er standarder jeg mener det er behov for.

– Hvor nyttig er standarder i arbeidet med sirkulær økonomi?

– Interesse for standarder i seg selv vet jeg ikke om har vært avgjørende for arbeidet med sirkulær økonomi, men det er klart at det er nyttig at både jeg og de andre som deltar i komiteen ser behovet for at en standard for sirkulær økonomi kommer på plass. Jeg tror alle tenker at det kan føre til noe positivt at vi får på plass en grunnforståelse av hva sirkulær økonomi er, hva det innebærer og hvordan det kan implementeres.

– Mange vil mene at det var på høy tid at det ble tatt inn yngre krefter i en standardiseringskomité. Føler du at du representerer de unge og at din stemme blir hørt?

– Det var absolutt på høy tid! Verden består jo av folk i alle aldre, og det er helt avgjørende at alle grupper er representert i prosesser som angår alle. Litt av poenget med standarder er jo nettopp at de skal gjelde for alle og skal brukes lenge. At slikt arbeid blir mer inkluderende og demokratisk er veldig bra, så jeg må bare berømme Standard Norge for å ta det steget.

– På mange måter representerer jeg unge, men absolutt ikke alle. Vi er jo ikke en homogen gruppe, så mine meninger og verdier treffer sikkert ikke alle. Men ja, jeg føler at min stemme blir hørt og at jeg bidrar på lik linje med øvrige medlemmer. Jeg sitter i hvert fall ikke med en opplevelse av at jeg fyller en «kvote unge», eller at jeg har blitt invitert, men ikke blir hørt på. Det er jo ofte et stort problem i dag, særlig i forbindelse med unges klimaengasjement i skolestreikene og deres krav til politikerne.

– Hvorfor er standarder viktig og hvordan påvirker de samfunnet og hverdagen vår?

– Standarder gjør ting mer effektivt og kan redusere risikoen for feil og misforståelser, fordi det ligger en lik og standardisert forståelse til grunn. Det gjør rett og slett hverdagen vår enklere, uten at vi helt tenker over at standarder er en viktig årsak til nettopp det. Dessuten har det et viktig miljøaspekt ved seg, for eksempel ved at du kan bruke samme type lader i stikkontakter de aller fleste steder. Det reduserer kraftig behovet for å produsere ulike komponenter til tingene vi bruker. Men det er viktig å påpeke at her er det et stykke igjen å gå, ettersom mange pc-ladere og slikt har ulike endestykker, som fører til mye unødvendig produksjon og utskiftning. Jeg tror likevel at en standard for sirkulær økonomi, som går lengre enn hva gjelder resirkulering og gjenbruk, kan bidra til å få bukt med dette.

– Et siste, men også veldig viktig poeng for meg, er at standarder kan bidra til å sørge for at ord og begreper som 'sirkulær' og 'bærekraft', blir tydelig definert, og ikke blir misbrukt. Det er dessverre sånn at det i dag er veldig lett å smykke seg med at man er bærekraftig eller sirkulær, fordi ordene tolkes på så mange ulike måter og man har ulik forståelse av dem. Ordet bærekraft er for eksempel noe man leser over alt, på produkter, i butikker, på selskapers nettsider, til og med flyselskaper prøver å fremstå som bærekraftige. Så jeg tror og håper, at standarder kan bidra til å unngå den type misbruk, og at man ikke kan si at man er bærekraftig eller sirkulær bare fordi man oppfyller noen få krav. Med en standard på plass blir det forhåpentligvis mye tydeligere hva som er hva.  

– Bør det bli standard med unge representanter i standardiseringskomiteer?

– Ja!

 

(Publisert januar 2021.)

Fakta

Caroline Herlofson tar en master ved NMBU og representerer miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire når hun deltar i standardiseringskomiteen for sirkulær økonomi.

strek
Caroline Herlofson
  

Caroline Herlofson

Sist oppdatert: 2021-02-02