Prosessen fram til en internasjonal standard

Nedenfor finner du en kort beskrivelse av stegene i et internasjonalt og europeisk standardiseringsprosjekt:

1) Identifisering av behov
2) Prosjektutvikling
3) Utarbeidelse av utkast
4) Høring
5) Ferdigstillelse
6) Publisering
7) Distribusjon
8) Bruk
9) Aktualitetsvurdering

Prosessen er mer omfattende for internasjonale prosjekter (ISO og CEN) enn for nasjonale (Standard Norge).

1) Identifisering av behov

Prosessen starter med å identifisere behovet for en ny standard eller en revisjon av en eksisterende standard.

Forslag kan komme fra hvem som helst, men det er vanlig at behov meldes inn av næringslivet, myndigheter, forskningsmiljøer eller interesseorganisasjoner. Noen ganger oppstår også forslag underveis i et pågående standardiseringsprosjekt.

Når et behov er identifisert, vurderes det om forslaget oppfyller kriteriene for videre utvikling, og om det har bred nok støtte fra relevante aktører til å bli igangsatt som et standardiseringsprosjekt.

Selv om det generelt forventes at den som fremmer forslaget også deltar i arbeidet, er dette ikke et krav. Begrensede ressurser skal ikke være til hinder for å komme med forslag.

2) Prosjektutvikling

Dersom forslaget godkjennes for videre utvikling, etableres et standardiseringsprosjekt. En standardiseringskomité, bestående av eksperter og interessenter, settes sammen. Hvis det allerede finnes en relevant standardiseringskomité, tilknyttes prosjektet denne. Dersom det er et nytt fagområde, opprettes en ny komité.

Komiteen definerer standardens omfang, målsettinger og tidsramme som blir mandat for arbeidet. En arbeidsgruppe opprettes for å utarbeide selve innholdet i standarden.

3) Utarbeidelse av utkast

Arbeidsgruppen, bestående av fageksperter, utarbeider et utkast basert på mandatet og den avtalte arbeidsplanen. Innholdet bygger på beste praksis, forskning og tekniske løsninger.

Prosessen er konsensusbasert, der flere versjoner av utkastet utformes, diskuteres og forbedres i samarbeid mellom deltakerne.

4) Høring

Når arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til standard, sendes det til standardiseringskomiteen for godkjenning. Komiteen vurderer om forslaget samsvarer med mandatet.

Etter godkjenning sendes forslaget ut på offentlig høring til relevante aktører og interessenter. I Norge publiseres alle høringsforslag på Standard Norges nettside.

Innkomne kommentarer samles nasjonalt før de videreformidles til standardiseringskomiteen. Arbeidsgruppen vurderer og behandler innspillene, hvor forslag enten innlemmes eller forkastes. Hensikten er å sikre at standarden er relevant, forståelig og oppfyller nødvendige krav.

Dersom vesentlige endringer gjøres etter høringen, sendes forslaget til standard ut på ny høring.

5) Ferdigstillelse

Når alle høringskommentarer er behandlet og standardiseringskomiteen har godkjent forslaget, sendes det endelige utkastet til nasjonal avstemming. Hvert land avgir en endelig stemme om forslaget kan godkjennes som en standard.

6)  Publisering

Etter godkjenning gjennomgår standarden en språkvask og kvalitetskontroll. Dokumentet formateres deretter og klargjøres for publisering.

7) Distribusjon

Standarden gjøres tilgjengelig gjennom ulike distribusjonskanaler. Dersom det er en internasjonal standard (ISO), blir den fastsatt og tilgjengelig umiddelbart.

Dersom det er en europeisk standard (CEN), må den først fastsettes som nasjonal standard i CENs medlemsland før den blir tilgjengelig. I Norge utgis standarden da som en NS-EN.

Markedsføring av standarden varierer fra land til land og kan inkludere seminarer, nyhetsbrev, sosiale medier og bransjepublikasjoner.

8) Bruk

Når standarden er publisert, tas den i bruk av bedrifter, organisasjoner, myndigheter og andre relevante aktører. Den kan benyttes til blant annet kvalitetskontroll, samsvarsvurdering, sertifisering og veiledning for beste praksis innenfor et fagområde eller en bransje.

9) Aktualitetsvurdering

Over tid kan det oppstå behov for revisjon, for eksempel som følge av ny teknologi eller endrede rammebetingelser.

Alle standarder skal vurderes for aktualitet minst hvert femte år. Dersom det anses nødvendig med en revisjon, starter standardiseringsprosessen på nytt.