Herman Lauve Hansen
Herman Lauve Hansen har sommeren 2025 jobbet med Lars Hallingstad og Lene Kristine Norstrand hos Standard Norge, på team konstruksjon og byggevarer. Herman er 26 år, og studerer Bygg og infrastruktur hos NTNU, hvor han nå begynner på 2-årig master.
Hvordan har det vært å jobbe her i sommer?
– Det har vært veldig spennende! Jeg har hatt mye om standarder på skolen – alt fra entrepriser til livssyklus-beregninger og mange av Eurokodene, men her har jeg fått jobbet eksklusivt med standardene. Det var derfor jeg søkte på Standard Norge.
Hva har du jobbet med?
– Hovedoppgaven handlet om bakgrunnsdokumentering av de nasjonale tilleggene til Eurokodene. Vi har laget en oversikt over tidligere revisjoner og analysert valgene som er tatt for nasjonalt tillegg (NA). Da sjekker vi blant annet at det ligger til grunn en invitasjon til å gjøre de valgene som er tatt.
– I tillegg har jeg hatt en tilleggsoppgave hvor jeg skriver en rapport om de numeriske metodene i eurokodene. Det går egentlig ut på hvordan man både skal regne ut ting, og hvordan man skal kvalitetssikre og validere beregninger.
Metodene som brukes er ikke ferdig standardisert enda, på tvers av Eurokodene. Rådgiverne har noen metoder og ingeniørene har andre. Men nå er det tenkt at dette skal standardiseres.
Hva var mest positivt med jobben?
– Alt var jo bra. Bra kontor, gode kollegaer, også likte jeg arbeidet. I tillegg fikk jeg muligheten til å lære mer om standardene og hvordan Standard Norge samarbeider med CEN og ISO. Jeg har jo fått deltatt på noen møter med CEN, hvor temaet var kommentarer på Eurokode 5. Det var veldig spennende å få se hvordan prosessen fungerer og hvordan man samarbeider på Europeisk nivå. Prosjektlederne er veldig flinke!
Har du lært noe nytt om standardisering?
– Ja, jeg har jo lært mye om hvem som deltar for eksempel. At alle som har interesse for feltet kan delta, men mange deltar også fordi de har noe å vinne på det. Både økonomisk og på andre fronter. Universiteter kan for eksempel delta hvis de ser mulighet for innovasjon, videreutvikling eller nye løsninger. Det var jeg ikke så bevisst på før jeg kom hit.
Hvilken økonomisk gevinst kan man oppnå?
– Om en standard publiseres med en annen metode enn den som bedriften bruker, kan det jo koste ganske mye å snu om hele systemet til den nye metoden. Men om man deltar i standardiseringen og det er din bedrift sin metode som blir publisert, kan man spare de pengene.
Apropos økonomisk gevinst: Visste du at vi har studentabonnement med tilgang på over 50 000 standarder?
– Ja, det har jeg faktisk! De studentene som virkelig interesserer seg bør absolutt ha studentabonnement, om de ikke allerede har det.
Tenker du at denne jobben kan ha en spesiell verdi for studenter?
– Ja, men det spørs litt på hva du jobber med. Om du jobber på teamet for konstruksjon, jobber du jo med standardene som i praksis brukes som lover i byggindustrien. Da er det ikke noe som er mer relevant enn denne jobben, om du skal jobbe som konsulent i hvert fall.
Har du fått en «favorittstandard» i sommer?
– Favorittstandarden er nok NS 3420. Den samler mye informasjon, slik at man ikke trenger å gå rundt å huske på det.
Om noen ikke er kjent med standarder eller Standard Norge – hvordan ville du forklart hva en standard er?
– Det er litt som en oppskrift på hvordan man gjør ting på en anerkjent måte. De numeriske metodene jeg nevnte, er for eksempel ikke fullstendig standardisert enda. I dag gjøres det på litt forskjellige måter, noe som gir ulike resultater. Om du har en standard, har du faste, anerkjente metoder, men som alltid kan oppdateres og forbedres. Det handler om å videreføre kunnskap og bygge bro mellom vitenskapens grunnlag og ingeniørenes erfaring i en felles konsensus.