Innhold i tilgjengelighetsdirektivet

Kapittel I Generelle bestemmelser

Kapittel I Generelle bestemmelser angir omfanget av direktivet når det gjelder typer varer og tjenester i Artikkel 1, herunder:

• selvbetjeningsterminaler (billettautomater, innsjekkingsautomater og uttaksautomater)
• teknisk computerutstyr knyttet til telefonitjenester som forbrukere har tilgang til
• teknisk computerutstyr knyttet til audiovisuelle medietjenester som forbrukere har tilgang til
• telefonitjenester
• audiovisuelle tjenester
• transporttjenester for fly-, buss, - tog- og sjøgående transport
• banktjenester
• eBøker
• eHandel
• offentlige kontrakter og konsesjoner
• forberedelse og implementering av programmer innen rammen av EUs Regionale Utviklingsfond; Sosialfond; Samhørighetsfond, Landbruksfondet for jordbruksutvikling og det Europeiske Maritime og Fiskerifondet
• anbudsprosedyrer for kollektivtransport på vei og jernbane
• transportinfrastruktur

Artikkel 2 omfatter definisjoner, herunder tilgjengelighet og universell utforming (se neste avsnitt). Det er verdt å merke seg at direktivet inneholder en definisjon av universell utforming, ikke bare av tilgjengelighet som har dominert til nå.

Kapittel II Tilgjengelighetskrav og fri bevegelighet

Kapittel II Tilgjengelighetskrav og fri bevegelighet omfatter:

Artikkel 3 Krav til tilgjengelighet som gjentar de temaene som er anført i Artikkel 1, og kravene til universell utforming.

Artikkel 4 Fri bevegelighet krever at medlemslandene ikke skal hindre tilgang til varer og tjenester som følger kravene i dette direktivet på grunn av tilgjengelighetshensyn.

Kapittel III Økonomiske operatørers forpliktelser

Kapittel III Økonomiske operatørers forpliktelser tar opp følgende:

Artikkel 5 Produsentenes forpliktelser omtaler produsentenes ulike forpliktelser mht. å sikre at varene deres er utformet og produsert i henhold til de kriteriene som er anført i Artikkel 3. Produsenter skal gi en egenerklæring om konformitet med kravene, og CE-merke varene. Endringer i produktdesign eller egenskaper og endringer i harmoniserte standarder eller andre tekniske spesifikasjoner som er relevant for egenerklæringene skal følges opp. Produsenter skal sørge for at varene er merket for identifikasjon og sørge for at varene deres har brukerveiledning og sikkerhetsinformasjon i et lettforståelig språk, i henhold til medlemsstatenes bestemmelser. Interessant er også pkt. 8 i artikkelen som krever at produsenter som mener at en vare de markedsfører ikke samsvarer med kravene i direktivet umiddelbart skal sørge for at varen oppfyller kravene eller trekke den tilbake. Dersom varen utgjør en risiko hva tilgjengelighet angår, skal produsenten umiddelbart informere rette myndighet i medlemslandet der varen produseres.

Artikkel 6 Autoriserte representanter omhandler at produsentene kan utnevne en bemyndiget representant som kan utføre de oppgavene som er gitt representanten, f.eks. å fremskaffe dokumentasjon om en vare oppfyller kravene og samarbeide med de nasjonale myndighetene.

Artikkel 7 Importørenes forpliktelser tar opp importørenes ansvar for bare å ta inn varer som tilfredsstiller kravene i direktivet. De skal kontrollere at dokumentasjonen er i orden når det gjelder overensstemmelse med kravene om universell utforming, og at varene har CE-merking og korrekt dokumentasjon av dette. Importører skal ikke sende varer som ikke oppfyller kravene i Artikkel 3 på markedet. De har også plikt til å ha et register over innkomne klager og varer som er trukket tilbake.

Artikkel 8 Distributørenes forpliktelser omfatter å kontrollere at varene er CE-merket, og ikke markedsføre varer som ikke samsvarer med kravene i direktivet. Dersom distributørene har grunn til å tro at en vare ikke samsvarer med kravene skal de ikke markedsføre varen før samsvar er påvist.

Artikkel 9 Saker der produsentenes forpliktelser er relevant for importører og distributører gjelder de tilfeller der importører og distributører markedsfører en vare under eget navn eller besørger at varen samsvarer med kravene i direktivet. De skal da i juridisk forstand også regnes som produsenter.

Artikkel 10 Identifikasjon av økonomiske operatører omhandler økonomiske operatørers plikt til å identifisere overfor myndighetene enhver økonomisk operatør som har levert dem en vare og enhver økonomisk operatør de selv har levert en vare til.

Artikkel 11 Tjenesteyteres forpliktelser er knyttet til deres utforming og formidling av tjenester slik at disse tilfredsstiller kravene i direktivet. De skal dokumentere hvordan kravene til tjenester i direktivet er oppfylt, og sørge for at tjenestene de leverer endres for eventuelle tjenesteytelser som ikke er i samsvar med kravene i direktivet.

Artikkel 12 Grunnleggende endringer og uforholdsmessig byrde spesifiserer at tilgjengelighetskraene i Artikkel 3 gjelder i den grad de ikke medfører en betydelig endring i en vares eller tjenestes egenskaper. De skal heller ikke medføre en uforholdsmessig økonomisk byrde for de økonomiske operatørene. For å bedømme om det foreligger en uforholdsmessig byrde skal man ta følgende i betraktning: de økonomiske operatørenes størrelse, ressurser og særart, de estimerte kostnader og gevinster for de økonomiske operatørene i forhold til gevinst for personer med funksjonsnedsettelser, mht. hyppighet og varighet av bruken av angjeldende vare eller tjeneste. Dersom finansieringen av varen eller tjenesten kommer fra andre kilder, offentlige eller private, enn operatøren selv, foreligger det ikke en uforholdsmessig byrde. Det er den økonomiske operatøren som skal bedømme om overholdelse av direktivets krav medfører omfattende endring eller uforholdsmessig byrde. De skal notifisere medlemstatens relevante myndigheter om dette. Små operatører er ikke forpliktet til dette, men må kunne dokumentere det på oppfordring.

Kapittel IV Harmoniserte standarder, felles tekniske spesifikasjoner og konformitet av varer og tjenester

Kapittel IV Harmoniserte standarder, felles tekniske spesifikasjoner og konformitet av varer og tjenester tar opp følgende:

Artikkel 13 Forutsetning om samsvar omhandler varer og tjenester som er i samsvar med harmoniserte standarder eller deler av slike, som er referert til i EF-Tidende, skal antas å være i overensstemmelse med tilgjengelighetskravene som er referert til i Artikkel 3, og som er angitt i disse standardene.

Artikkel 14 Felles tekniske spesifikasjoner tar opp de tilfeller der det ikke er offentliggjort referanse til harmoniserte standarder i EF-Tidende, og der det trenges mer detaljerte kriterier for tilgjengelighetskravene til varer og tjenester av hensyn til harmonisering av markedet. I slike tilfeller kan EU-kommisjonen vedta implementering av lover som fastsetter felles tekniske spesifikasjoner (CTS) for de tilgjengelighetskravene som er anført i Anneks I til direktivet. Varer og tjenester som er i samsvar med CTS, som er referert til over, anses som å være i samsvar med de tilgjengelighetskravene som er anført i Artikkel 3.

Artikkel 15 EU-erklæring om samsvar for varer beskriver hvordan slike erklæringer skal angi at tilgjengelighetskravene i Artikkel 3 er oppfylt. Dersom det i henhold til Artikkel 12 er unntak, skal det anføres hvilke tilgjengelighetskrav det er gjort unntak for. Anneks III spesifiserer malen som slike erklæringer skal følge, og de skal inneholde de elementer som er angitt i Anneks II til direktivet og jevnlig oppdateres. Erklæringene skal oversettes til det nasjonale språket i medlemslandet. En enkelt erklæring skal gjelde dersom varen eller tjenesten er berørt av flere EU-rettsakter. Når en slik erklæring er avgitt er produsenten ansvarlig for at produktet er i samsvar med kravene.

Artikkel 16 Generelle prinsipper for CE-merking av varer angir at CE-merkingen skal følge de generelle prinsippene i Artikkel 30 i Forordning (EC) No 765/2008.

Kapittel V Markedsovervåking, samsvar og felles sikkerhetsprosedyre

Kapittel V Markedsovervåking, samsvar og felles sikkerhetsprosedyre omhandler:

Artikkel 17 Markedsovervåking av produkter viser til gjeldende regler i Forordning (EC) No 765/2008. Medlemslandene har ansvar for at forbrukerne har tilgang til informasjon om hvordan økonomiske operatører overholder kravene i direktivet, og skal på oppfordring få denne informasjonen i et tilgjengelig format.

Artikkel 18 Oppfylling av krav til tjenester krever at medlemslandene skal innføre, gjennomføre og periodevis oppdatere gode tilfredsstillende prosedyrer for å kontrollere at tjenester overholder kravene i direktivet, vurdere eventuelle unntak, følge opp klager og rapporter om manglende overholdelse av tilgjengelighetskravene etter Artikkel 3, og verifisere at de økonomiske operatørene har gjort nødvendige tiltak for å overholde kravene. Medlemsstatene skal opprette organ for markedsovervåking og sørge for at publikum er informert om hvilke myndigheter som er ansvarlig for å utføre oppgavene. Disse skal på oppfordring formidle informasjon i et tilgjengelig format.

Artikkel 19 Prosedyre for behandling av varer som utgjør en tilgjengelighetsrisiko på nasjonalt nivå tar opp oppgavene til markedsovervåkende nasjonale organer når det foreligger mistanke om at en vare utgjør en risiko relatert til de krav som går frem av dette direktivet. Dersom myndighetene finner at varen ikke tilfredsstiller kravene i direktivet skal relevante økonomiske operatører foreta tiltak for å bringe varen i samsvar med direktivets krav. Dersom manglende samsvar ikke er avgrenset til ett land, skal EU-kommisjonen informeres om evalueringen og de økonomiske operatørene er ansvarlig for å gjennomføre tiltak i alle berørte land for å bringe varen i samsvar med kravet. Dersom operatøren ikke gjennomfører slike tiltak innen fristen skal myndighetene sørge for at varen ikke har tilgang på det nasjonale marked.

Artikkel 20 Felles sikkerhetsprosedyre på EU nivå krever at dersom det reises spørsmål om et nasjonalt tiltak eller dersom nasjonale tiltak strider med EU-lovgivningen, skal EU-kommisjonen gå i dialog med medlemslandet og den eller de relevante økonomiske operatørene i saken. Dersom medlemslandets tiltak godkjennes, skal også andre berørte medlemsland foreta tilsvarende tiltak.

Kapittel VI Tilgjengelighetskrav i annen EU-lovgivning

Kapittel VI Tilgjengelighetskrav i annen EU-lovgivning omhandler:

Artikkel 21 Anvendelse av tilgjengelighets krav i annen EU-lovgivning omhandler tilgjengelighetskrav oppført i Anneks I i direktivet. Dette omfatter bl.a. EU-direktivene om offentlige anskaffelser og om tildeling av konsesjoner. Det omfatter også forberedelse og gjennomføring av programmer under bl.a. EUs sosialfond og strukturfond, ved anbudsprosesser for passasjertransporttjenester på tog og vei, og infrastruktur knyttet til transport.

Artikkel 22 Uforholdsmessig byrde tar opp krav til tilgjengelighet som utgjør en uforholdsmessig byrde for de myndighetene som skal oppfylle målene om tilgjengelighet. I den sammenheng skal man bedømme størrelsen, ressursene og typen myndighet det gjelder, beregnede kostnader og gevinster for de angjeldende myndighetene og for personer med funksjonsnedsettelser, herunder hvor ofte og i hvilket omfang angjeldende varer eller tjenester brukes i. Bedømmelsen av uforholdsmessig byrde skal utføres de berørte kompetente myndigheter og avgjørelse skal meddeles EU-kommisjonen.

Artikkel 23 Felles tekniske spesifikasjoner for annen EU-lovgivning sier at samsvar med CTS vedtatt i henhold til Artikkel14 eller deler av denne skal overensstemme med Artikkel 21.

Kapittel VII Gjennomføringsmyndighet og endelige bestemmelser

Kapittel VII Gjennomføringsmyndighet og endelige bestemmelser tar opp:

Artikkel 24 Komiteprosedyre tar opp at EU-kommisjonen skal ha assistanse av en komité i henhold til Forordning (EU) No 182/2011.

Artikkel 25 Gjennomføring krever at medlemslandene skal sikre at tilstrekkelige og effektive midler er tilgjengelige for å sikre at direktivet overholdes. Dette skal omfatte muligheter for at forbrukere skal kunne ta opp saker under nasjonal lovgivning for retten eller overfor relevante nasjonale myndigheter for å sikre at nasjonal lovgivning som gjennomfører dette direktivet følges og at det legges til rette for at offentlige eller private virksomheter og organisasjoner som har en legitim interesse skal kunne ta opp saker for retten eller kompetent myndighet for å sikre at kravene i direktivet overholdes.

Artikkel 26 Sanksjoner skal fastsettes av medlemslandene når det gjelder brudd på bestemmelsene i direktivet og sørge for at sanksjoner blir gjennomført. Reglene for sanksjoner skal meddeles EU-kommisjonen og skal være i henhold til omfanget av manglende overholdelse og antall personer som blir berørt.

Artikkel 27 Transponering omhandler offentliggjøring av lover og reguleringer nasjonalt som gjelder gjennomføring av direktivet. Informasjonen skal meddeles EU-kommisjonen.

Artikkel 28 Rapportering og gjennomgang tar opp EU-kommisjonens plikt til å oversende rapport om gjennomføringen av direktivet fem år etter vedtaket av det, og deretter hvert femte år til Europaparlamentet, Rådet, det Europeiske Økonomiske og Sosiale Råd og Regionkomiteen. Rapporten skal ta opp utviklingen når det gjelder universell utforming av varer og tjenester i lys av sosial, økonomisk og teknologisk utvikling på området, og vurdere om det er nødvendig å revidere direktivet. Medlemslandene skal formidle tilsvarende nasjonal informasjon til EU-kommisjonen som underlag for dennes rapport.

Artikkel 29 Dato for innføring er den 20. dag etter at direktivet er publisert i EF-Tidende.

Artikkel 30 fastsetter at direktivet retter seg mot medlemslandene.

Som vedlegg til direktivet er maler for rapportering osv. som angitt i artiklene.