Risikostyring av reiser – ISO 31030
NS-ISO 31030 Risikostyring av reiser – Veiledning for organisasjoner, gir veiledning om vurdering av risikofaktorer knyttet til reiser og hvordan man kan utvikle planer for å håndtere og kommunisere dem.
Standarden kan brukes av alle typer organisasjoner, uavhengig av sektor eller størrelse. Den er basert på prinsippene, rammeverket og prosessen i NS-ISO 31000 Risikostyring – retningslinjer, og kan brukes uavhengig av andre standarder.
Standarden dekker forhåndsplanlegging og risikovurdering av destinasjoner og reisearrangementer, sikkerhets- og informasjonssikkerhetstiltak, utfordringer med reiselogistikk, beredskap med mer.
Et nyttig verktøy
Risikostyring av reiser krever at organisasjoner forutser og vurderer potensialet for hendelser, utvikler behandlinger og kommuniserer forventet risikoeksponering til sine reisende. Å gi reisende tilstrekkelig medisinsk veiledning og nødhjelp, sikkerhet og informasjonssikkerhetstiltak, inkludert utfordringer i reiselogistikk, kan påvirke utfallet av forstyrrende hendelser betydelig.
ISO 31030 er et verktøy for organisasjoner som vil dokumentere at reisebeslutninger er basert på organisasjonens evne til å behandle risiko ved bruk av interne ressurser eller med ekstern assistanse. Standarden gir også et omfattende sett med risikobehandlingsalternativer som en organisasjon kan vurdere. Dette vil hjelpe organisasjonen og den reisende å realisere mulighetene og fordelene som det kreves reise for.
Norsk ekspertdeltakelse
Ronny Sæther fra Norges Bank er norsk ekspert på fagområdet og har vært aktiv i utviklingen av NS-ISO 31030. Han er sikker på at standarden vil gjøre en forskjell for organisasjoner rundt om i verden.
– Dette er en ypperlig mulighet for virksomheter å få på plass et program for risikostyring av reiser, sier Sæther.
Han forteller at standarden også er relevant for virksomheter som allerede har et program på plass, da man har muligheten til å sammenligne med standarden og se hvordan man ligger an. Man kan også bruke deler av standarden for å tette hull der det trengs.
– Standarden er ekstra relevant etter pandemien og dekker dette området uten at covid-19 spesifikt er nevnt, men pandemier og andre globale forstyrrelser generelt, sier Sæther.
– Standarden er god praksis for alle og inneholder dessuten fire godt forklarende steg for å få implementert standarden, avslutter han.