Standardisering – nøkkelen til et klimatilpasset Norge

Standarder er robuste og forutsigbare verktøy for bygg, infrastruktur og samfunn. I stedet for å sette i gang fragmenterte tiltak, gjør standardene det mulig å handle koordinert og effektivt. NVE har vist at over 210 000 bygg i Norge må sikres mot flom og skred. Skal vi lykkes, kreves både oppdaterte standarder og en langsiktig, systematisk innsats.

Utviklingen av en standard handler om å samle den beste kunnskapen fra kommuner, myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer – og gjøre denne tilgjengelig for alle.

– Styrken er at standardene balanserer ulike perspektiver og gir løsninger alle kan stille seg bak, sier Tania Wåge Leporowski, leder for markedsutvikling konstruksjoner og byggevarer i Standard Norge.

Internasjonalt rammeverk for klimatilpasning

Standardene i ISO 14090-serien gir et helhetlig rammeverk, som kan brukes av planleggere, ingeniører, innkjøpere og beslutningstakere – lokalt og nasjonalt. De er relevante for eksempelvis både bygg, helse, transport, forsyning og finans. Når hjem, skoler og sykehus bygges med klimatilpasning i tankene, merkes det i folks hverdag.

Kritisk infrastruktur – veier, jernbane, vann- og avløp og energiforsyning – er særlig utsatt.

– Jo viktigere en tjeneste er, desto større er behovet for standarder. Én felles standard gjør arbeidet enklere både for bestiller og leverandør, fortsetter Leporowski, og prosjektleder Hanne Sogge fremhever relevans for kommunene:

– Standardene gir støtte for kommuner og etater som må sikre infrastruktur, tjenester og beredskap i møte med mer ekstremvær og klimarisiko. De tilbyr beste praksis for robusthet, sier hun, og viser til at ISO 14090 for klimatilpasning i organisasjoner nå finnes på norsk, noe som gjør det enklere å ta standarden i bruk.

Fra mål til handling

Mange kommuner kjenner ikke til de internasjonale standardene de kunne brukt i forbindelse med klimatiltak. Dermed går de glipp av verktøy som kunne styrket innsatsen. Standarder hjelper virksomheter å ta informerte beslutninger og legger grunnlaget for treffsikre tiltak.

– Parisavtalen, Naturavtalen og EU-regulering forteller oss hvor vi skal. Standardene sier hvordan vi kommer dit, forklarer Sogge.

Hun understreker at standarder kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål 13, som handler om å stoppe klimaendringene.

– Vi bygger gjerne etter tradisjonell byggeskikk, men nå kommer 100- og 200-årsflommer stadig oftere. Vi må bruke oppdaterte klimadata og prosjektere etter gode prediksjonsmodeller for klimaendringer, tilføyer Leporowski.

Norsk deltagelse avgjørende

Standard Norge etablerer nå et klimatilpasningsprogram som innebærer klimatilpasning av eksisterende standarder. EU-kommisjonen har bedt om standarder for klimatilpasning av infrastruktur, som er et arbeid Standard Norge deltar aktivt i.

– Vi bestemmer ikke hvilke standarder som prioriteres. Rollen vår er å sikre at norske eksperter fra offentlig og privat sektor deltar, og at norske behov blir hørt, sier Leporowski.

Når styrtregnet fyller kjellere, når jordras ødelegger veier eller sykehuset mister strømmen under en storm, da er klimatilpasning ikke lenger et ord på et papir, men noe som angår oss alle. Standarder sørger for at husene tåler mer, vannet renner dit det skal, og at samfunnet fungerer – også når været ikke gjør det.

Leporowski avslutter med følgende oppfordring:

– EØS-avtalen gjør at vi må følge europeiske reguleringer. Da bør Norge være en aktiv deltager i standardisering, ikke en passiv mottager av standarder. På den måten kan vi være med og styre utviklingen – til beste for et klimatilpasset Norge.