Sammenheng mellom forskrifter og eurokoder

Forskrifter er under en løpende oppdatering og det vil derfor kunne forekomme avvik fra gjeldende forskrift. Det er derfor viktig at brukerne av eurokodene er kjent med de aktuelle myndighetskravene. 

Med mindre annet er oppgitt av av de aktuelle myndighetene henvises det til gjeldende eurokoder utgitt av Standard Norge. 

Nye eurokoder for glass-, fiberarmerte polymer- og dukkonstruksjoner er under utvikling. Det forventes at disse også vil bli henvist til av relevante myndigheter i fremtiden. Les mer om neste generasjon eurokoder

Eurokodene er også en forutsetning for dokumentasjon av en rekke produkter etter byggevaredirektivet.

Bygningsmyndigheter

For bygninger og og byggverk generelt er det de sektorovergripende plan- og bygningsloven (pbl) med forskrifter som gjelder. Lovens virkeområde er formulert i § 1-2 første og andre ledd :

• «Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag.
• I sjøområder gjelder loven ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene.»

Kravet til konstruksjonssikkerhet er gitt i byggteknisk forskrift (TEK17) § 10-2, hvor det i § 10-2(3) står:

«Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg.»

I veiledningen til TEK17 § 10-2(3) har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skrevet følgende:

«Bestemmelsen åpner for at det kan anvendes andre metoder enn prosjektering etter Norsk Standard. Det må da dokumenteres at de grunnleggende kravene til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet tilfredsstilles, med tilsvarende sikkerhet som den som oppnås ved bruk av Norsk Standard. Slik dokumentasjon vil være svært krevende, og i de fleste tilfeller vil derfor prosjektering etter Norsk Standard være det eneste reelle alternativet.»

Vegmyndigheter

For veginfrastruktur er det  veglova med forskrifter som gjelder. Lovens virkeområde er definert i § 1:

«Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i [kap. IV](https://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/kapiv). Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate.»

Vegnormaler er kravdokumenter hjemlet i lovverk og gjelder all offentlig veg/gate, både for Statens vegvesen og andre myndigheter. 

Generelt sett henviser vegnormalene til eurokodene med nasjonale tillegg (NA) men har også andre krav og bestemmelser. Den sentrale veimyndigheten er Statens Vegvesen ved Vegdirektoratet. 

Jernbanemyndigheter

For jernbaneinfrastruktur er det jernbaneloven med forskrifter som gjelder. Lovens virkeområde er definert i § 1:

«Loven gjelder anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel. Loven gjelder også faste og løse innretninger og all aktivitet knyttet til jernbane.»

Det er også tilleggskrav til konstruksjonssikkerhet i form av Bane NORs tekniske
regelverk, gitt av jernbaneinfrastrukturforskriften § 3-1, hjemlet i jernbaneloven § 4.  Bane NORs tekniske regelverk er en samlebetegnelse for normaler innenfor de ulike jernbanetekniske fagområder, og det henviser til eurokodene med nasjonale tillegg (NA), men har også andre krav og bestemmelser. Den sentrale jernbanemyndigheten er Statens Jernbanetilsyn (SJT).

Andre myndigheter

Det er flere andre myndigheter som henviser til eurokodene enten direkte eller indirekte, for eksempel:

• Norges vassdrags- og energidirektorat for vassdragsanlegg
• Fiskeridirektoratet for akvakulturanlegg
• Havindustritilsynet for offshore-konstruksjoner for havindustrien