Støy i arbeidsmiljø
Måling og vurdering av støy i arbeidsmiljø i henhold til krav i regelverk er høyt prioritert. Det er utarbeidet standarder for måling av støy i arbeidsmiljø: en forenklet metode, NS 4815-1, en teknisk metode, NS-EN ISO 9612, og en metode for områdemålinger og utarbeidelse av støykotekart, NS 4814.
Metodene er tilknyttet Arbeidstilsynets og Oljedirektoratets (nå Sokkeldirektoratet) regelverk med grenseverdier for støynivå i arbeidssituasjon.
Støyeksponeringen bestemmes fra en kombinasjon av data fra lydmålinger og grundig arbeidsanalyse. Stor usikkerhet i målinger kan medføre feilbedømmelse av støybelastning av arbeidstakere og risiko for hørselskader, samt unødvendig kostbare målinger eller over-/ undervurdering av tiltak. Gjennom jevnlige støymålinger kan en bedrift kontrollere om det daglige støyeksponeringsnivået holder seg under gitte grenseverdier.
NS 4815-1
Måling av yrkesmessig eksponering av støy for arbeidstakere - Del 1: Forenklet metode brukes til å vurdere risikoen for hørselsskader og identifisere behov for målrettet hørselskontroll og informasjon for utsatte grupper av arbeidstakere. Metoden kan brukes til å vurdere om støyeksponeringen er over, rundt eller under grenseverdien (med estimert måleusikkerhet).
Standarden kan også være et hjelpemiddel til å vurdere nødvendigheten av å stille hørselsvern til disposisjon og å skilte støysoner. Standarden krever ikke spesialkompetanse i akustikk, men en viss kompetanse og erfaring i lydmålinger.
NS-EN ISO 9612
Denne standarden med teknisk metode for måling av yrkesmessig eksponering av støy for arbeidstakere ble utarbeidet under norsk ledelse. Standarden NS-EN ISO 9612 strategi 2 inneholder tidligere norsk teknisk metode som "jobbasert" metode. Støyeksponeringsnivåene beregnes med tilhørende måleusikkerhet. NS-EN ISO 9612 inkluderer et regneark for beregning av sluttresultat og måleusikkerhet. Det vil å lette behandling av måledata.
Standarden forutsetter høyere kompetanse i akustikk og erfaring fra lydmålinger.
NS 4814
Denne standarden inneholder metoder for områdelydmålinger og utarbeidelse av støysonekart for arbeidsplasser. Disse kan brukes til å lage planer for støyreduksjon og prioritere tiltak på støyende arbeidsplasser. Målte verdier tegnes inn på et støykotekart som gir en grafisk fremstilling av lydtrykknivåene. Standarden fastsetter metoder for arbeidsplasser med både lave og høye lydnivåer.
Målinger etter denne standarden er best egnet for arbeidslokaler med lydkilder som er i drift relativt regelmessig. Det gjelder blant annet lokaler der støy fra maskiner, ventilasjonsanlegg eller ekstern støy dominerer lydbildet.
Områdelydmålinger brukes som grunnlag for risikovurdering av hørselskader, for vurdering av forstyrrelse av kommunikasjon, påvirkning av konsentrasjonsevne, restitusjonsevne eller andre helsepåvirkninger. Metoden brukes til å:
- bestemme skilting av støysoner
- vurdere nødvendigheten av å stille hørselsvern til disposisjon
- sette begrensninger i oppholdstid
Standarden beskriver også beregning av usikkerheten i måleresultatet.
Standarder for måling av støy fra maskiner og utstyr utarbeides hovedsaklig i Internasjonal komité ISO/TC 43/SC 1 Støy. Den europeiske komiteen, CEN/TC 211 Støy og akustikk, har ingen egne arbeidsgrupper. Standardene inneholder målemetoder for lyd og støy med beskrivelse av blant annet:
- valg av målepunkter
- måleinstrumentering
- beregning og presentasjon av måleresultater
- bestemmelse av måleusikkerhet
Europeiske standarder blir også brukt som referansestandarder knyttet til maskindirektivet. Når en internasjonal standard (ISO) vedtas samtidig som den utgis som europeiske standard (EN ISO), får den et europeisk tillegg med henvisning til relaterte direktiver og krav.
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (lovdata.no)
Offshore Norge (tidligere Norsk olje og gass) arbeider også med en database for støy og vibrasjoner fra håndholdte maskiner og for helkroppsvibrasjoner. (Se nettsiden til Offshore Norge)