Slik sikres datafiler for framtiden

Problemet er kanskje velkjent. Du har en eldgammel fil liggende på en minnepenn. Filen må du ha. Men, det går ikke. Ditt nye operativsystem nekter å åpne filen. Du får beskjed om at filen ikke støttes.

Tenk deg at filen inneholder viktig informasjon om en ti år gammel flymodell, som kan være med på å oppklare hva som gjør at vingetuppene på flymodellen ikke fungerer slik de skal lenger. Satt på spissen er dette en av utfordringene ISO 10303-209, datastandarden for ingeniørfeltet Multidisciplinary analysis and design, skal bidra til å løse. Remi Lanza tar en industridoktorgrad ved Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og er ansatt i industrigruppen Jotne for å videreutvikle datastandarden.

Systematiserer

– Datastandarden er omfattende. Min jobb er å forbedre standarden, slik at den kan kombinere data fra simulering med strukturelle tester. Opprinnelig var ikke standarden laget for å ivareta sensordata fra strukturell testing. Jeg har jobbet med å definere hvordan standarden skal strukturere slike data, og hvordan den kan ta for seg sammenhengen mellom strukturelle data og simuleringsdata, sier Lanza.

Livsviktig data

Formålet med datastandarden er at det skal bli lettere for bedrifter å samarbeide, dele data og dermed høste fra et samlet sett av data, samtidig som det skal være mulig å lagre data lenge. Lanza jobber blant annet tett med bedriftsorganisasjonen CAx-IF, som blant annet har programvareleverandørene Dassault, Siemens og AutoCAD som medlemmer. CAx-IF hjelper medlemsbedriftene å implementere standarden i sine programvarer. Dette er programvare som brukes av blant annet Airbus og Boeing.

– Flyindustrien er et godt eksempel på hvorfor det er viktig å bruke datastandarder. Flybransjen må ta vare på sine engineering data i mer enn 20 år. Normalt ville design, simulering, produksjon og testing av et produkt, som vingetuppen, resultere i veldig mye data fra forskjellige felt, i forskjellige data formater, og det kan bli litt kaos. Hvis det er noe feil med vingetuppen på en flymodell, må du ha muligheten til å gå tilbake i dataene og sjekke hva som kan være feil. Med et standardisert format som dekker alle disse feltene, kan denne dataen lettere lagres på en ryddig og integrert måte. Dette gjør det lettere å finne igjen, dele og gjenbruke dataen i framtiden, sier Lanza.

Mer integrerte

Datastandarden bidrar også til at bedriften kan jobbe mer integrert, gjennom deling av datafiler.

– Vi sammenligner data fra de strukturelle testene med dataene fra simuleringen. Når vi gjør det får vi data i mange ulike programvarer. I virkeligheten kan det også være mange ulike personer og avdelinger som jobber med de ulike delene av testingen. Datastandardene tar inn datafilene som er produsert i de forskjellige programvarene, og konverterer dem til et felles dataformat som er basert på standarden.

Fakta

ISO 10303-209
Datastandarden skal bidra til å holde orden på all data. Det er en spesiell måte å lagre innholdet i filen fra både design, simulering og strukturelle tester, på en trygg og strukturert måte. Standarden er åpen for alle. Det gjør at alle programvare kan implementere, lese og skrive filene i henhold til ISO 10303-209.

Strukturell testdata
Strukturelle tester er fysiske tester som blir gjennomført på et produkt for å måle produktets reaksjon på påsatte krefter. Målingene blir gjort av sensorer som f.eks. strekklapper og akselerometer. Det kan ofte bli veldig store datamengder fra disse målingene.

Simuleringsdata
Strukturelle tester er kostbare og tidskrevende. Simulering, som kan anses som en form for virtuell testing, krever en datarepresentasjon av et produkt og av en belastning, og bruker forskjellige beregningsmetoder for å teste det. Simuleringsberegningene resulterer i store mengder data som beskriver tilstanden av produktet