EUs forordning om europeisk standardisering revideres

Bakgrunn

Forordningen trådte i kraft 2013-01-01 og setter rammene for europeisk standardisering og skal bidra til et velfungerende indre marked. Den regulerer samarbeidet mellom EU-kommisjonen, de europeiske standardiseringsorganene (CEN, CENELEC og ETSI) og nasjonale standardiseringsorganisasjoner. Forordningen fremmer åpenhet, deltakelse og bruk av harmoniserte standarder som støtter EU-lovgivning, og den legger grunnlaget for samsvarsvurdering mellom EU-lovgivning og standarder. 

Tidslinje for revisjonen 

EU-kommisjonen har åpnet en offentlig høring i forbindelse med revisjonen. Standard Norge oppfordrer til å delta i høringen på ved å fylle ut spørreskjemaet på EU-kommisjonens sider. Basert på mottatte høringsinnspill, spørreundersøkelser og intervjuer, vil EU-kommisjonen utarbeide en «impact assessement». Dette vil danne grunnlaget for utformingen av forslag til revidert forordning. Forslaget blir presentert for EU-parlamentet i tredje kvartal 2026. En ny forordning ventes å bli ferdig i løpet av 2027. 

Behov for revisjon og modernisering 

Revisjonsprosessen startet med en evaluering av forordningen for å vurdere hvorvidt den fortsatt er «fit for purpose» i lys av dagens standardiserings- og markedsrammeverk. Kommisjonen har undersøkt effektivitet, relevans, sammenheng, effekt og merverdi. Nøkkelfunn fra evalueringen viser blant annet at standardiseringsprosessen oppfattes som «for omstendelig». I tillegg er det mange komplekse prosesser og flaskehalser samt utfordringer rundt deltakelse fra bedrifter og samfunnsaktører. Et annet viktig poeng er at dagens rammeverk er lite tilpasset nye behov knyttet til teknologisk utvikling. Samtidig som den peker på flere utfordringer, er også evalueringen tydelig på merverdien av forordningen og et felles standardiseringssystem som styrker det indre marked. 

Hva er viktig for Norge? 

EU er Norges klart største handelspartner. Deltakelse i det indre marked gjennom EØS-avtalen er derfor svært viktig for norsk økonomi. EØS-tilknytningen gir Norge markedstilgang og stabilitet i et stadig mer komplekst geopolitisk landskap. Standardisering spiller en nøkkelrolle i å harmonisere krav og fjerne tekniske handelshindringer.

Norge står utenfor EU, men i standardisering har Norge lik påvirkningskraft som alle EU-land. Det er i norsk interesse å bevare dette systemet som et europeisk system, som sikrer EFTA-land som Norge, Sveits og Island, men også land som Storbritannia og Tyrkia som står utenfor EU, lik innflytelse også i framtiden. Muligheten til deltakelse og medbestemmelse på lik linje med EU-land er svært viktig siden norske aktører og næringsliv kjenner og representerer norske interesser best og kan ivareta dette i arbeidet med de europeiske standardene. I tillegg er det viktig å fremme norsk FoU, innovasjon og forbrukerhensyn. Dette krever reell innflytelse.   
 
Den nåværende standardiseringsmodellen i Europa gir norske aktører mulighet til deltakelse, innflytelse og medbestemmelse. Samtidig er det også tegn som tyder på at modellen trenger å fornye seg og bli mer fleksibel og oppdatert, uten at det bryter med grunnprinsipper som åpenhet, inkludering og konsensus. Modellen bør også se på hvordan systemet insentiverer og sikrer reell og bred deltakelse.

Viktige felles budskap for europeisk standardisering (CEN CENELEC) 

De europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN og CENELEC har vurdert gjeldende forordning og gitt sine synspunkter på hva som fungerer, og behovet for oppdatering og modernisering. 

• CEN og CENELEC understreker at revisjonen av forordningen må styrke – ikke endre – det europeiske standardiseringssystemet. Dette innebærer å bevare sentrale kjerneprinsipp som åpenhet, transparens, konsensus og et bredt ekspertfelleskap, samtidig som systemet tilpasses digitalisering, ny teknologi og global konkurranse. 
• CEN og CENELEC vil gjøre det europeiske standardiseringssystemet mer fleksibelt og raskere, blant annet gjennom nye verktøy for å møte markedets og myndighetenes behov uten å gå på kompromiss med kvalitet, åpenhet eller konsensus. CEN utarbeider blant annet forslag til en ny type spesifikasjon, European Agile Specification (EAS).
• CEN og CENELEC vil styrke deltakelsen fra alle samfunns- og næringsaktører i standardiseringsarbeidet. Det må legges til rette for en mer effektiv, rettferdig og inkluderende modell, som insentiverer og verdsetter bred deltakelse og engasjement.

Målet er å bevare det europeiske standardiseringssystemets rolle som et offentlig–privat partnerskap som fremmer fellesskapets interesser, samtidig som det gjøres mer fleksibelt, motstandsdyktig og økonomisk bærekraftig. Dette vil også innebære samarbeid med andre uavhengige standardiseringsorganisasjoner, men innenfor et transparent og regelbasert europeisk rammeverk.  

Bredere kontekst 

Standardiseringsforordningen (1025) fungerer innenfor rammen av det såkalte New Legislative Framework (NLF), som setter rammene for hvordan EU-lovgivning og harmoniserte standarder samvirker. NLF er også i en revisjonsprosess. I tillegg vil EUs fjerde forenklingspakke / Omnibus 4 (“Aligning product legislation with the digital age”) oppdatere og harmonisere produktregelverk slik at de passer bedre med digitale og teknologiske krav. Dette må igjen reflekteres i standardiseringsregelverket. 
 
I EU-kommisjonens arbeidsplan for 2026 grupperes forordning 1025 sammen med NLF og EUs forordning om markedstilsyn og produktsamsvar (2019/1020) i en egen pakke kalt European Product Act. Kommisjonen anser de tre lovverkene som komplimentære og at de må ses i sammenheng. I tillegg finnes det argumenter for at en slik pakkeløsning vil forenkle og lette administrative byrder i EU-systemet. Om 1025 innlemmes i denne pakken vil bli besluttet i løpet av revisjonsprosessen i 2026.

Hva kan du og din virksomhet gjøre? 

Delta i åpen høring her. Fristen for å gi høringssvar er 17. desember. 
Har du ytterligere spørsmål kontakt Standard Norge på info@standard.no