Standarder skaper forutsigbarhet i helsenæringen

Marianne Lodvir Hemsing er komitéleder for e-helsekomiteen i Standard Norge. Hun mener at standarder spiller en avgjørende rolle for å sikre effektivitet, interoperabilitet og pasientsikkerhet i et stadig mer digitalisert helsevesen. Disse standardene fungerer som felles retningslinjer som muliggjør sømløs utveksling av helseinformasjon mellom ulike systemer og plattformer.

portrettbilde
Foto: Direktoratet for e-helse

 Standarder er helt nødvendige for å sikre gode, trygge og sammenhengende pasientforløp. Digitaliseringen av pasientforløp er avgjørende for at vi kan skape forutsigbarhet for aktørene i helsenæringen, sier komitélederen.

Det er sentralt innen helseinformatikk å dele data både innad i, og mellom, ulike helsetjenesteorganisasjoner. Standardisering er en av nøklene for at det skal kunne foregå på riktig måte. En pålitelig tolkning av elektronisk lagrede og overførte data gjennom hele verdikjeden er helt avgjørende, og tilliten til integriteten og sikkerheten til disse dataene utgjør en forutsetning for at helseinformatikk kan fungere på best mulig måte.

Lodvir Hemsing er komitéleder for SN/K 587 E-helse, og har bakgrunn som dataingeniør (B.Sc) og systemingeniør (M.Sc) med erfaring fra utvikling, kvalitetssikring, revisjonsledelse og standardisering for systemer og programvare i større prosjekter og programmer fra Kongsberg Gruppen og Direktoratet for e-helse.

Trygge og sammenhengende pasientløp

I Direktoratet for e-helse jobber hun med nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt standardiseringssamarbeid med fokus på kvalitet, semantikk, interoperabilitet og kunstig intelligens innen e-helse.

E-helsestandarder gjør det mulig å lagre og dele helsedata elektronisk, og det er viktig for å sikre gode, trygge og sammenhengende pasientforløp, sier Lodvir Hemsing.

I Norge har vi elektroniske pasientjournaler (EPJ) og e-resept som er gode eksempel på digitale løsninger og tjenester som er basert på flere e-helsestandarder. Standarder for innhold og terminologi, standarder for teknisk overføring, og standarder for informasjonssikkerhet er gode eksempler på dette.

Forutsigbarhet er sentralt

Som myndighetsorgan vil Direktoratet for e-helse ta på seg et ekstra ansvar for å bidra til at norske aktører ser og får muligheten til å delta i standardiseringsarbeid, og at nytten kommer tydelig frem. De har derfor deltatt i komiteen siden oppstarten sammen med flere andre engasjerte aktører fra helseforvaltningen og helsenæringen. I dag deltar 13 aktører i komiteen i Standard Norge.

 Standarder er et viktig virkemiddel for å skape forutsigbarhet for aktørene i helsenæringen, fremholder komitélederen.

Gjennom å delta i det europeiske og internasjonale standardiseringsarbeidet kan komiteen bidra til å ivareta norske behov i standardene, og gjøre standarder relevante for bruk i her i Norge.

Faglig utvikling

Deltakelse i standardiseringsarbeid gir faglig og personlig utvikling gjennom gode og diskusjoner med eksperter med forskjellig bakgrunn og behov, noe som bidrar til å utvide min egen kunnskap og innsikt i et komplekst fagområde, mener hun.

Standardiseringsarbeidet innen helseinformatikk er bredt, og drives gjennom flere ulike standardiseringsorganisasjoner, program og prosjekt. I Norge har Direktoratet for e-helse det overordnede ansvaret for å peke på hvilke standarder som er anbefalte eller obligatoriske å følge innen e-helse, og er derfor en aktiv bidragsyter i standardiseringsarbeidet hos Standard Norge.

Komiteens mandat

Komiteen skal bidra til at norsk kompetanse og interesser fremmes i utviklingen av internasjonale og europeiske standarder innen helseinformatikk/e-helse.

Komiteen skal støtte de norske deltakerne i internasjonale komiteer og arbeidsgrupper. Den skal videre gi forslag til hvordan Standard Norge skal stemme i saker som blir forelagt av ISO/TC (internasjonalt) og/eller CEN/TC (europeisk), herunder utarbeide norske kommentarer og avklare om forslag til standarder er i samsvar med norske lover og forskrifter.

Komiteen skal utarbeide eventuelle norske tilleggsprodukter til de produkter som blir vedtatt og vurdere behov for oversettelse av produktene til norsk, herunder bidra med norsk terminologi.

Komiteen skal vurdere og foreslå nye produkter basert på nasjonale behov innenfor området.