Kristoffer Markeng

– Hva er oppgavene dine for Standard Norge i denne perioden? 

– Vi har 3 hovedoppgaver. Den ene er å se på problemstillinger angående tidlig tilgjengeliggjøring av Eurokodene. Det kommer oppdaterte Eurokoder litt på løpende bånd, men Standard Norge har en strategi om å gi ut alle Eurokodene samtidig rundt 2027/2028. Dette er fordi Eurokodene er avhengige av hverandre, og strategien unngår da forvirring. Men, man ønsker også å se på muligheten om å publisere noen av disse tidlig – derav tidlig tilgjengeliggjøring – fordi det er visse fordeler, på samme måte som det er noen ulemper, og disse skal vi veie opp mot hverandre.

– En annen oppgave er å lage en mal for nasjonale tillegg. Nasjonale tillegg åpner for at alle land har muligheter for å legge inn egne verdier eller måter å regne i forhold til andre deler av Europa.

– Som er greit, siden det ikke er helt identiske byggeforhold i alle land i Europa ...

– Riktig, riktig. Det snør ikke så mye i Hellas, for eksempel, til forskjell fra Norge. Derfor må vi bry oss om snø i våre nasjonale tillegg. Vi prøver å lage en mal slik at alle de nasjonale tilleggene blir like, noe som de ikke er i dag. Vi håper å lage en mal som er så god som den kan bli, med riktig informasjon, at alt er presist, og så videre.

– Den tredje oppgaven vår er å lage bakgrunnsdokumenter når disse nasjonale valgene, som utgjør tilleggene, er forskjellige fra det Europa gjør. Dette gjelder egentlig alle valg, men spesielt der Norge har valgt andre løsninger eller beregninger. Når noen spør "Hei, hvorfor er denne verdien 1.1 istedenfor 1.0?", så skal bakgrunnsdokumentasjonen belyse hvorfor nøyaktig det valget ble tatt, med møtereferater og forskning. Helst forskning, så det ikke bare blir: "I Norge har vi alltid gjort dette! Derfor skal vi velge denne verdien!".

– For, standardene er laget av eksperter som har holdt på med konstruksjon store deler av livet, og fra gammelt av er mye erfaringsbasert. Derfor ønsker vi å gå over til en mer akademisk løsning, hvor bakgrunnsinformasjonen er lagt til rette for, så andre kan få god innsikt i hvorfor tallene er som de er.

Gode og dårlige erfaringer

– Hvordan synes du det har vært å jobbe i Standard Norge?

– Veldig bra, men jeg var litt nervøs før jeg skulle begynne å jobbe. 

– Mange dårlige erfaringer?

– Fra noen "ikke-relevante" stillinger tidligere, hvor jeg ikke ble behandlet så godt. Men, å jobbe her har vært ekstremt lærerikt. Det har vært et veldig bra arbeidsmiljø, og dagene har flydd som bare rakkeren!

– Hva vil du si har vært mest positivt?

– Nå spør du vanskelig. Det må være at jeg har fått åpnet opp horisonten min for hvordan en "voksen-jobb" fungerer. Du er aldri ferdig utlært, og du utvikler deg hele tiden. Det synes jeg er veldig viktig. Jeg er også fornøyd med at jeg har blitt godt ivaretatt og behandlet av en arbeidsgiver.

– Arbeidslivet er på en måte ikke en endestasjon etter at man er ferdig å studere.

– Eller at livet stopper opp, og man slutter å være nysgjerrig og sånne ting. Det er også betryggende at man møter folk eldre enn seg selv, som fortsatt er nysgjerrige og ønsker å lære nye ting. 

– På en annen side, er det noe som kunne ha vært bedre?

– Det er en ting som har vært litt utfordrende. Vi får egentlig veldig god oppfølging av sjefen vår, selv om han er på ferie. Men jeg merker det er vanskelig de dagene hvor vi ikke har kunnet kontakte noen. Og så sitter du der, og du må ta en avgjørelse du ikke er helt sikker på, og det er ingen som er tilgjengelige for å si "Det er dumt." eller "Det er lurt!"

– Men, man har forståelse for at det er sånn det blir noen dager. Man kan ikke ha noen som syr puter under arma på deg hele dagen. 

– Ikke sant. Man stoler på at studentene kan ta ansvar for eget arbeid, uten konstant tilsyn.

Hva gjør man egentlig i Standard Norge?

– Hadde du noen formening om Standard Norge før du begynte her? 

– Vi bruker jo standarder i studiet, og visste om Standard Norge, men akkurat hva folk jobbet med her – arbeidsoppgavene – det var et endelig mysterium. Det har også vært spesielt lærerikt, fordi man får se hva som ligger bak kulissene til standardene. Og, noe jeg veldig gjerne håper på etter jeg er ferdig her, er at jeg har kompetanse eller erfaring de andre i klassen min ikke har, eller ikke rekker å få.

– De har jobber som ikke er så relevante i studiet?

– Nei, jeg gjør ting som ikke er så relatert til studiet faktisk. De har jobber som er veldig relevante til studiet, og arbeidet etterpå.

– Så du mener at de ikke får så mye innsikt i ting utover det de studerer, og der har du en fordel? En liten "upper hand"?

– Ja, det må man jo si. På bygg handler jo de fleste sommerjobbene om å gjøre akkurat det samme som du skal gjøre etter at du er ferdig som student. Litt i samme gate som at hvis du studerer til å bli sykepleier, så har du gjerne sommerjobb som sykepleier. Mens, det vi gjør nå er trolig ikke det jeg og medstudenten min her, Karsten, kommer til å gjøre om ett år, men det kommer til å være utrolig hjelpsomt å ha ekstra kunnskap og innsikt i dette feltet. 

– Litt innpå det – hva har du lært om standardisering her?

– Jeg har lært at det er sinnsykt komplisert da, haha. Det som ligger bak en standard eller et nasjonalt tillegg, er på et veldig detaljnivå. Én person som jobber med én standard, kan få 600 kommentarer fra hele Europa på alt fra verdier, til linjeavstand og orddelingsfeil. Jeg har fått innsikt i hvor intrikat prosessen er, og hvor mange mennesker som er involvert bare på nasjonalt nivå. Også dette at det er delt inn i komiteer som jobber med hver enkelt standard, og hvor mye tid og ressurser som blir lagt ned.

– På hvilken side ender du – synes du det er positivt eller negativt? 

– Jeg er av den oppfatning at det er positivt å bruke ressurser på å få samlet de flinkeste folkene for å komme frem til felles løsninger.

– Det er en annen ting ved Standard Norge, det er så mange flinke folk her!

– Kunne du tenkt deg å jobbe med standardisering?

– Det tror jeg at jeg kunne tenkt meg til, ja. Men, det er ikke sånn man starter med umiddelbart når ingeniørutdanningen er ferdig. Man skal helst ha noen år bak seg, for å ha den praktiske og teoretiske kompetansen og erfaringen som kan bidra innenfor standardisering.

– Har du noen tips til andre studenter som vurderer å søke sommerjobb her?

– Det er bare å søke!

– Intet mer?

– Nei, jeg tror du kommer til å få en unik opplevelse. Du får gjort noe litt annerledes som kan gi deg unik kompetanse.

– Har du funnet deg en «favoritt-standard»?

– Det må bli aluminiumsstandarden, siden jeg har vært gjennom alle delene av den. NS-EN 1999 1-1 til 1-4.

– Bruker du den mye i studiet også, eller?

– Nei, jeg har nesten ikke brukt den. Jeg har totalt kanskje hatt 2 sider oppe av 400. De blir alltid relevante i løpet av karrieren, men i studiet rekker du ikke å gå gjennom alle, siden det som kjent er 60 stykker i Eurokodene.

(Intervjuet er gjort av Eskil Byrkjeland som hadde sommerjobb i Standard Norge både sommeren 2021 og 2022.).