Joacim Andersen
Joacim er født i 1995 og har vokst opp i Tromsø. De siste fire årene har han bodd i Trondheim, hvor han studerer bygg- og miljøteknikk med spesialisering innenfor konstruksjonsteknikk. Joacim er nå ferdig med fjerdeåret, og vil etter sommeren starte med prosjektoppgave og deretter master. Før han kom til Trondheim studerte han også to år ved UiT i Tromsø, hvor det første året var et årsstudium i matematikk. Joacim hadde sommerjobb i Standard Norge sommeren 2021.
– Hva har oppgavene dine vært denne perioden?
– Oppgaver denne sommeren har i hovedsak vært kartlegging av nasjonale valg i de nasjonale tilleggene til Eurokodene som en del av arbeidet med å lage andre generasjon av Eurokoder, og forslag til utkast for nye nasjonale tillegg i verktøyet Authoring. I tillegg har det vært mye detektivarbeid med å finne relevante dokumenter for kartleggingen i standardiseringsportalen ISOlutions.
– Hvordan har det vært å jobbe i Standard Norge?
– I løpet av mine studier ved NTNU har det vært mye bruk av Eurokoder, ettersom disse inneholder regler for konstruksjon som er veldig relevante for emner som stål-, betong- og trekonstruksjoner (som jeg har hatt). Det har vært interessant å se hvordan disse lages «på innsiden» i Standard Norge og i CEN.
– Før når jeg har brukt Eurokodene, for eksempel i forbindelse med øvinger i emnene jeg har hatt, så har jeg ofte stusset på hvordan og hvorfor de ulike bestemmelsene er laget. Det har jeg nå fått en bedre forståelse for, og jeg har sett hvor mye arbeid og hvor mange parter (eksperter, myndigheter og andre aktører) som er involvert i standardisering. Allerede første uken i Standard Norge fikk jeg og Haldis (en av de andre som hadde sommerjobb i Standard Norge sommeren 2021) tatt del i et komitémøte hvor det ble diskutert arbeidet med en standard. Det var gøy å se flere professorer i møtet som jeg har hatt i forelesninger eller kommer til å ha i emner nå etter sommerferien.
– Selve arbeidet har vært digitalt over Microsoft Teams, med hjemmekontor. Dette har vært greit, men det er klart at det har blitt kjedelig til tider. Spesielt når Haldis og veiledere har hatt ferie i løpet av sommeren. Det er også lettere å diskutere ideer og forslag rundt oppgaver når man ikke bare sitter foran en skjerm og ser inn i et kamera.
– Hva har vært mest positivt?
– Det har vært gøy å kunne ta del i arbeidet med kartlegging av Eurokoder, og å kunne komme med innspill til ting som kan gjøres annerledes ved produksjon av nye Eurokoder. Til tross for hjemmekontor og veiledere som har hatt ferie så har oppfølgingen gjennom sommeren vært bra. Spesielt Dag Burgos og Vivian Meløysund har vært hjelpsomme. (Dag og Vivian er begge ansatt i Standard Norge.)
– Hva kunne vi ha gjort bedre?
– Arbeidet har til tider vært veldig omfattende, men nyttig og lærerikt, så omfanget burde kanskje vært mindre. Eventuelt så burde det vært flere studenter som jobbet med oppgavene.
– Hva visste du om Standard Norge før du begynte?
– Selv om jeg var godt kjent med Eurokodene hadde jeg ikke hørt eller sett så mye til Standard Norge. Når jeg har lastet ned Eurokoder i forbindelse med studiet har jeg vært innom Standard Norge sine nettsider, men utenom det visste jeg ikke så mye.
– Hva har du lært om standarder og standardisering i løpet av arbeidsperioden?
– Jeg har sett at det er veldig mye arbeid og motiver som ligger bak utarbeiding av standarder. Det er da ikke så overraskende at revisjonsarbeidet som foregår nå for å lage nye Eurokoder vil pågå i omtrent et tiår. Det er også veldig mye «byråkrati» involvert (på godt og vondt).
– Kunne du tenke deg å begynne med standardisering senere?
– Det jeg ser er at de fleste som jobber med standardisering har mange år bak seg i sine respektive fagfelt, og det tror jeg er ganske nødvendig for å kunne se det helhetlige bildet med standardisering. Jeg tenker derfor at det er best å først opparbeide mer erfaring og ekspertise før man starter med standardisering. Etter det kunne jeg tenkt meg å jobbe med standardisering.
– Har du noen tips til andre studenter som vurderer å søke sommerjobb i Standard Norge?
– Denne sommerjobben er kanskje ikke like «teknisk» som andre jobber hvor man driver med AutoCAD, simuleringsprogram, beregninger også videre. Det er imidlertid veldig mye rapportskriving, så å kunne formulere seg godt skriftlig vil være en stor fordel. Selv har jeg hatt lite rapportskriving i løpet av mine år som student. Vi ingeniørstudenter lærer mye om hvordan man skal regne og programmere men lite om hvordan man skal skrive og presentere det man gjør, og det sistnevnte er ofte det viktigste.
– Bruker du standarder i dine studier?
– Ja det gjør jeg. Har brukt dem i emnene stålkonstruksjoner (1 og 2), betongkonstruksjoner (1 og 2), trekonstruksjoner og BM 4 Prosjektering.
– Hva er din «favorittstandard», kanskje en som ikke allerede finnes?
– Det bør lages en standard for standardisering. Mange av Eurokodene er strukturert og formulert ulikt, noe som kan skape forvirring. De fleste standarder som er laget er basert på at de skal skrives ut, noe som er ganske «gammeldags». De bør heller lages med tanke på at de skal digitaliseres, slik at det er lettere å både forholde seg til dem og legge til eller gjøre endringer i ettertid.