Kronikk: Slik skal EU-krav sikre grønnere økonomi med produktpass

Et digitalt produktpass er informasjon knyttet til produktene om deres sammensetning og opprinnelse, produsent, gjenvinningspotensial og mere til, som kan avleses med for eksempel QR-kode, strekkoder eller annen teknologi.

EU har en strategi knyttet til DPP for å sikre transparens og sporbarhet gjennom produkters livssyklus. Målet er å gi alle aktører; fra forbrukere, til produsenter og resirkuleringsanlegg – tilgang til informasjon som gjør det mulig å ta riktige valg når man skal designe for sirkularitet, forbedre ressurseffektivitet og redusere avfall. For at dette skal bli en realitet, kreves det standardisering.. Uten felles standarder risikerer vi fragmenterte løsninger som undergraver effektiviteten av både økodesignforordningen og byggevareforordningen.

Digitale produktpass: Et verktøy for sirkularitet

Målsettingen med digitale produktpass er å gi omfattende informasjon om et produkts livssyklus. Dette inkluderer detaljer om opprinnelse, materialer, produksjonsmetoder, miljøpåvirkning, reparasjonsmuligheter og resirkulering. I en sirkulær økonomi, der målet er å holde materialer i bruk så lenge som mulig, blir slik informasjon uvurderlig.

Med DPP har produkter en plattform med informasjon som bidrar til at de varer lenger, repareres enklere og resirkuleres mer effektivt. Men for at dette skal fungere, må produktpassene være enkle å bruke og forstå og være universelt tilgjengelige – noe som bare kan oppnås gjennom standardisering.

Standardisering spiller en avgjørende rolle i å bygge infrastrukturen som trengs for en sirkulær økonomi. Dette gjelder spesielt for DPP, der kompleksiteten i verdikjeder og produkters livssyklus krever en helhetlig tilnærming.

Sammenkobling av verdikjeder

Sirkulær økonomi handler om å koble sammen ulike ledd i verdikjeden – fra uttak av råvarer til produksjon, bruk og gjenbruk til resirkulering. Standardisering sikrer at denne sammenkoblingen skjer på en effektiv og konsistent måte. For eksempel kan standarder definere hvordan informasjon om materialer og reparasjonsmuligheter skal formidles, slik at det blir lettere for reparatører, resirkuleringsanlegg og forbrukere å ta bærekraftige valg.

Design for sirkularitet

En av de største utfordringene i dagens økonomi er at produkter ofte er designet uten tanke på reparasjon eller gjenbruk. Standarder for DPP kan stille krav til hvilke data som må være tilgjengelige, og kravene til dokumentasjon kan brukes til å fremme design for sirkularitet. For eksempel kan informasjon om materialenes egenskaper og sammensetning gjøre det enklere å designe produkter som kan demonteres og resirkuleres.

Teknologisk interoperabilitet

DPP krever avansert teknologi for å samle inn, lagre og dele informasjon. Men teknologien må være kompatibel på tvers av bransjer og landegrenser for å unngå fragmentering. Standardisering gir et felles rammeverk for teknologiske løsninger, som QR-koder, RFID eller blockchain, og sikrer at disse kan brukes universelt. Dette gjør det mulig for ulike aktører i verdikjeden å samarbeide og dele informasjon effektivt.

Transparens og tillit

En sirkulær økonomi er avhengig av tillit mellom aktørene i verdikjeden. Standardisering sikrer at informasjonen i DPP er pålitelig, verifisert og lett tilgjengelig. Dette reduserer risikoen for «grønnvasking» og bygger tillit blant forbrukere, myndigheter og næringsliv.

Sirkulær økonomi i praksis: Hva DPP betyr for ulike aktører?

Forbrukere: Fra uvitende til informerte
Forbrukerne spiller en avgjørende rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. Med standardiserte DPP kan forbrukere enkelt finne informasjon om produkters holdbarhet, reparasjonsmuligheter og resirkulering. Dette gjør det mulig å velge produkter som støtter en sirkulær økonomi. Standardisering sikrer at denne informasjonen er forståelig og sammenlignbar, noe som reduserer kompleksiteten i beslutningsprosessen.

Bedrifter: Innovasjon og konkurransekraft
For bedrifter betyr DPP en mulighet til å innovere og styrke sin konkurransekraft i en stadig mer bærekraftsfokusert økonomi. Standardisering reduserer kompleksiteten ved å utvikle løsninger for DPP, siden alle aktører opererer innenfor samme rammeverk. Dette gir små og mellomstore bedrifter mulighet til å konkurrere på lik linje med større aktører, samtidig som det åpner for samarbeid på tvers av bransjer.

Effektiv materialhåndtering
For aktører i resirkuleringsindustrien er tilgang til detaljert informasjon om produkters materialer og sammensetning essensielt. Standardiserte DPP gjør det enklere å identifisere hvilke materialer som kan gjenbrukes, og hvordan de best kan håndteres. Dette bidrar til å redusere avfall og øke ressurseffektiviteten.

Utfordringer uten standardisering

Uten standardisering risikerer vi at DPP blir fragmenterte og ineffektive. Ulike bransjer og land kan utvikle sine egne løsninger, noe som skaper inkompatibilitet og øker kostnadene for implementering. Dette kan føre til forvirring blant forbrukere og motvilje blant bedrifter, som må håndtere flere ulike systemer.

Norge som pådriver for standardisering

Norge har tatt en ledende rolle i arbeidet med å utvikle standarder for DPP gjennom Standard Norge. En egen norsk standardiseringskomité gir norske aktører mulighet til å påvirke utviklingen av europeiske standarder og norske eksperter leder europeiske arbeidsgrupper. Dette sikrer at norske behov og verdier reflekteres i de løsningene, samtidig som det kan gi norske bedrifter et konkurransefortrinn gjennom tidlig informasjon om kommende løsninger.

Veien mot en sirkulær framtid

Digitale produktpass har potensial til å bli et avgjørende verktøy i overgangen til en sirkulær økonomi. Men for å realisere dette potensialet, må vi prioritere standardisering. Ved å etablere felles regler for hvordan DPP skal designes, implementeres og brukes, skaper vi en infrastruktur som gjør sirkularitet mulig i praksis.

Standardisering gir oss et felles språk og en delt forståelse – en forutsetning for at vi skal kunne bevege oss fra en lineær til en sirkulær økonomi. Ved å støtte opp om dette arbeidet, bidrar vi til å bygge et system som fremmer bærekraft, effektivitet og innovasjon, og legger grunnlaget for en framtid der ressurser forvaltes klokt og bærekraftig.

Denne kronikken ble først publisert på tu.no 18. desember 2024.