Kronikk: Netto null tull

FNs klimapanel har nok en gang slått fast at det haster å handle. Skal verden holde oppvarmingen under 1,5 grader, må vi drastisk snu kursen så vi samlet når netto null CO2-utslipp. Hvordan hver enkelt virksomhet setter og beregner sine klimamål, kan bli avgjørende for om vi lykkes til sammen. 

Det er fortsatt mulig å nå klimamålet fra Paris, men vi trenger klimahandling på alle fronter. Alt på en gang, var ett av hovedbudskapene til FNs generalsekretær, António Guterres, på framleggelsen av den sjette synteserapporten mandag. Vi har det som skal til, men vi har bare dette tiåret. Guterres ba rike land framskynde nullutslippsmålene til 2040.  

De siste årene har stadig flere norske virksomheter annonsert egne mål om «netto null» klimagassutslipp. Noen også før 2040. Det er bra. Men det er dessverre stort sprik i hva som legges i målet og hva som gjøres for å nå det.

Vi har verken tid eller rom for egne tolkninger av «netto null». I forkant av klimatoppmøtet i Sharm El Sheik i fjor, samlet den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) innspill fra over 1200 organisasjoner fra mer enn 100 land. Net Zero Guidelines er det nærmeste vi kommer en standard for hvordan virksomheter, på tvers av land, sektorer og bransjer, skal definere «netto null» og rapportere på sine tiltak for å komme dit.

1. Alle utslipp teller

Alle klimagassutslipp fra hele verdikjeden eller -sirkelen skal regnes med, ikke bare CO₂. Også indirekte utslipp fra kjøp av råvarer og tjenester (Scope 1,2 og 3). Det eneste som ikke skal regnes inn, er unngåtte utslipp (såkalte Scope 4).

Kjører du tog fra A til B, må du regne med utslippene fra produksjonen av toget og skinnegangen, maten i kafé-vognen og strømmen som driver toget framover, men ikke utslippene passasjerene sparer ved å ikke ta fly. Alle utslipp må kuttes.

2. Kutt før kompensering

Handling er avgjørende. I et netto null-regnskap er det kun de aller siste restutslippene som ikke teknisk er mulig å fjerne på noe annet vis som kan kompenseres for med kvoter, maksimalt fem til ti prosent av totalutslippene. Kvotene må dokumentere at klimagasser er fysisk fjernet fra atmosfæren.

3. Åpenhet er avgjørende

Sist, men ikke minst, må klimatallene rapporteres og revideres, på samme måte som regnskapstallene. Det må være lett for investorer, innkjøpere og andre interessenter å forstå hvordan målene er satt, og hvordan virksomheten ligger an på veien.

I Sverige ble nylig meierigiganten Arla dømt for misvisende markedsføring av svenske Patent- og markedsdomstolen, etter at de har reklamert med «netto null klimaavtrykk» på melke- og yoghurtkartonger. Det er foreløpig ingen tilsvarende saker i Norge, men udokumenterte eller villedende påstander om netto nullutslipp, vil kunne sanksjoneres i henhold til markedsføringsloven.

Mange norske selskap jobber godt med klimamål og utslippskutt, men tallenes tale er klar; De samlede utslippene går ikke raskt nok ned. Upresis bruk av mål og begreper, enten det er ubevisst eller tilsiktet, kan i verste fall føre til at vi bommer på Paris-målet.

Med klare internasjonale retningslinjer for hvordan forstå og beregne «netto null klimagassutslipp» bør alle gå igjennom egen begrepsbruk. Kunder, investorer og journalister bør kreve solid dokumentasjon av mål og påstander.

FN har nok en gang ropt varsku. «Netto null» kan fortsatt bli en realitet. Da må ord bli handling.

(En kortere versjon av kronikken ble publisert i Finansavisen 17. april 2023)