Kronikk: Kontraktsstandarder kan spare samfunnet for store kostnader - hvorfor brukes de ikke oftere?

Av Knut Kaasen, professor emeritus, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo,
og Jacob Mehus, administrerende direktør, Standard Norge

Offentlige anskaffelser utgjør en betydelig del av norsk økonomi, med et årlig volum på rundt 700 milliarder kroner, ifølge anslag fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Hvert år inngås det kontrakter innenfor bygg, anlegg og en rekke andre sektorer. Dessverre brukes det ofte betydelige ressurser på å utforme og forhandle kontraktsvilkår på nytt i hver enkelt anskaffelse.

Mange anskaffelser tar utgangspunkt i forhandlede kontraktsstandarder, men suppleres med tillegg, unntak og forbehold. Spørsmålet er hvor ofte behovet for omfattende tilpasninger faktisk er reelt – og om gevinstene oppveier ulempene ved å bevege seg bort fra et kjent og gjennomarbeidet kontraktsgrunnlag. Tilpasninger og endringer kan virke små, men kan i praksis forskyve risiko og skape uklarhet og ubalanse mellom partene. Dette kan bidra til høyere priser, færre tilbydere og økt konfliktnivå. 

Det er ikke overraskende at myndighetene har reagert. Næringsminister Cecilie Myrseth har i et brev til alle offentlige oppdragsgivere tidligere i år pekt på utfordringer knyttet til ubalanserte kontraktsvilkår i offentlige anskaffelser. Hun understreker behovet for mer balanserte og forutsigbare rammer.

Når både myndigheter og aktører i markedet peker på de samme utfordringene, er det et tegn på at dette ikke handler om enkelttilfeller. Verdien av standardiserte kontrakter dreier seg ikke først og fremst om juss. Det handler om effektiv bruk av tid og ressurser, og i siste instans om hva samfunnet får igjen for pengene.

Små avvik – store konsekvenser

Kontraktsstandarder er utviklet over tid i tett samarbeid mellom ulike aktører fra både offentlig og privat sektor nettopp for å sikre balanserte og gjennomarbeidede løsninger.

Gjennom standardiseringsarbeidet ser vi hvordan slike felles løsninger bygger tillit og gir et mer forutsigbart grunnlag for både oppdragsgivere og leverandører. Kontraktsstandardene representerer et gjennomarbeidet kompromiss om risikofordeling og spilleregler, utviklet av aktører med bred erfaring og innsikt i markedet.

Når de endres, kan balansen mellom partene påvirkes. Konsekvensen kan være mer tid brukt på forhandlinger før kontrakt inngås, større usikkerhet i gjennomføringen og økt risiko for kostbar uenighet i etterkant.

I noen tilfeller ender uenighet i rettssystemet. Dette fører til at sentrale personer tas ut av sitt vanlige virke for i stedet arbeide med å forberede og gjennomføre rettssaker. Det er kostbart og kan være en belastning for arbeidsmiljøet. Dessuten er de eksterne utgiftene til advokater og eksperter store. 

Et felles utgangspunkt gir bedre prosjekter

Når partene tar utgangspunkt i forhandlede standardiserte og balanserte kontrakter, reduseres behovet for omfattende individuelle forhandlinger. Risikoen er bedre forstått, og spillereglene mer forutsigbare. Det gir bedre grunnlag for å bruke mer tid på gjennomføring og mindre på uenighet.

Kontraktsstandarder bidrar også til mer like konkurransevilkår. Når kravene varierer mellom oppdragsgivere, øker kompleksiteten. Det kan gjøre det vanskeligere å delta i konkurranser, særlig for mindre aktører. Når risiko i større grad skyves over på leverandørene, vil det ofte gjenspeiles i pris – eller i hvem som velger å gi tilbud. På sikt kan det påvirke kapasiteten og konkurransen i markedet.

Beskytter også oppdragsgiver

Kontraktsstandarder er ikke bare et verktøy for leverandørene. De kan også bidra til å beskytte oppdragsgiver mot løsninger som ikke fungerer godt i praksis over tid.

Det kan være fristende å gjøre tilpasninger for å redusere egen risiko. Ubalanserte vilkår kan gi en opplevd kontroll i starten, men risikoen for utfordringer senere i prosjektet kan øke.

Felles spilleregler gir bedre bruk av fellesskapets midler

Offentlige anskaffelser handler om mer enn pris. De handler om kvalitet, bærekraft, gjennomføringsevne og tillit. Felles balanserte kontraktsstandarder er en viktig del av dette. De kan redusere konfliktnivået, gi mer forutsigbare prosesser og frigjøre ressurser som kan brukes der de gir størst verdi.

Ministeren har vært tydelig. Nå er spørsmålet om praksis følger etter. I en tid med press på offentlige budsjetter er det relevant å stille spørsmålet om vi har råd til å la være å bruke kontraktsstandarder.

Denne kronikken ble først publisert i Altinget 25. juni 2026.