Grønne tak

Tradisjonelt ledes regnvann ned i rør og til et utløp eller et renseanlegg. Klimaendringer gir stadig mer ekstremvær og økt nedbør, noe som kan føre til flom og overbelastning av ledningsnett. Håndtering av overvann blir derfor stadig viktigere i byer. 

For å redusere faren for oversvømmelse ved økte nedbørmengder og styrtregn, må vi nå tenke annerledes. LOD (Lokal overvannsdisponering) er tiltak som tar i bruk løsninger som absorberer, fordrøyer og leder vannet bort i åpne flomveier. Grønne tak er et godt eksempel på LOD-tiltak som både absorberer og fordrøyer vann. De reduserer vannets hastighet på vei mot gateplan, flomtoppen i elver og rørnett reduseres og forsinkes, og deler av vannet blir i tillegg absorbert i jorden/vekstmediet, noe som minsker den totale vannmengden som må håndteres.  

Standard Norge har sammen med viktige interessegrupper utarbeidet norske standarder for grønne tak som skal sikre kvalitet på både produkt (NS 4417) og utførelse (NS 3840). 

Viktige egenskaper ved grønne tak

Grønne tak har også mange andre viktige egenskaper i tillegg håndtering av regnvann. De demper oppvarming av takflatene i sommerhalvåret og har isolerende effekt i vinterhalvåret. Grønne tak kan også forlenge takmembranens levetid og redusere utvendig støy. Plantene absorberer CO2 og fanger opp svevestøv. Grønne tak gir også en biotop, et levested, for insekter, fugler og dyr og kan bidra positivt for brukere av området. Grønne tak må imidlertid ikke erstatte grønne parker på bakkeplan da takhager vanligvis har begrenset tilgang for publikum/brukere.

To hovedgrupper grønne tak

Grønne tak deles ofte i to hovedtyper; ekstensive og intensive. Ekstensive grønne tak kjennetegnes ved at de generelt krever lite vedlikehold. Vekstene vokser på et tynt lag av jord/vekstmedium og typiske plantearter innenfor sukkulenter og moser. Bergknappslekta er mye brukt.  

Intensive grønne tak har på sin side tykkere lag av jord/vekstmedium og kan utformes som takhage med busker og mindre trær. Disse krever følgelig mer vedlikehold for å opprettholde sin estetiske verdi.

Standarden NS 3840 for grønne tak omfatter de ekstensive takene. Mange av prinsippene i NS 3840 kan også anvendes for intensive takhager med tykkere vekstmedium. Det anbefales å bruke NS 3420 Del K og Del ZK også for grønne tak. 

For hvem?

Standardene vil være viktige for prosjekterende arkitekter og ingeniører, i tillegg til eiere av bygg som ønsker å anlegge grønne tak. Standardene vil også være relevant for leverandører og produsenter av grønne tak. For kommuner er standarder et viktig virkemiddel dersom man ønsker å ha grønne tak med i reguleringsplaner, strategier eller andre retningslinjer for arealplanlegging.