Validering og verifisering av bærekraftsinformasjon – ISO 14019-serien

Bærekraftsinformasjon kan omfatte alt fra klimagassutslipp og miljøpåvirkning til opplysninger om sosiale forhold og virksomhetsstyring. Når informasjonen skal brukes i rapportering, investeringer, innkjøp eller leverandørvurderinger, er det viktig at den kan etterprøves.

ISO 14019-serien gir internasjonalt anerkjente prinsipper og krav for hvordan erklært bærekraftsinformasjon kan vurderes mot fastsatte kriterier. Standardene gjelder både kvantitativ informasjon, som tall og måledata, og kvalitativ informasjon, som skriftlige beskrivelser og påstander.

Forskjellen mellom validering og verifisering

ISO 14019-serien skiller mellom validering og verifisering av bærekraftsinformasjon.

Verifisering handler om å kontrollere informasjon om forhold som allerede har skjedd. Det kan for eksempel være rapporterte klimagassutslipp fra et tidligere år. Målet er å undersøke om opplysningene er korrekte og oppfyller fastsatte krav og kriterier.

Validering handler om å vurdere om forutsetningene, begrensningene og metodene bak erklært bærekraftsinformasjon er rimelige. Det kan blant annet være relevant for påstander som bygger på antakelser om framtiden. En validering er ikke en garanti for at framtidige resultater blir nådd.

Standardene i ISO 14019-serien

Del 1: Generelle prinsipper og krav

NS-EN ISO 14019-1 gir felles begreper, prinsipper og generelle krav for validering og verifisering av bærekraftsinformasjon.

Standarden beskriver det overordnede grunnlaget for hvordan informasjon skal vurderes, hvilke kriterier som gjelder, og hvordan validering og verifisering skal gjennomføres.

Del 1 gjelder både kvantitativ og kvalitativ informasjon og danner grunnlaget for de øvrige delene i serien.

Del 2: Krav til verifiseringsprosesser

NS-EN ISO 14019-2 beskriver krav til og gir veiledning om hvordan verifisering av bærekraftsinformasjon skal planlegges og gjennomføres.

Standarden omfatter blant annet:

• planlegging og gjennomføring av verifisering
• innhenting og vurdering av bevis
• kontroll av datagrunnlag og databehandling
• vurdering av skriftlige beskrivelser og påstander
• vurdering av resultater og konklusjoner

Ved verifisering av tallmateriale kan det være nødvendig å undersøke hvordan data er samlet inn, bearbeidet og kontrollert. For kvalitativ informasjon kan vurderingen blant annet omfatte språk, begreper og om beskrivelsene stemmer med tilgjengelig dokumentasjon.

Resultatet av et verifiseringsoppdrag kan være en attestasjonsuttalelse som gir en definert grad av sikkerhet. Andre oppdrag kan være avgrenset til bestemte undersøkelser og resultere i en rapport om utført arbeid og funn, uten en slik sikkerhetskonklusjon.

Del 3: prinsipper og krav for valideringsprosesser (under utvikling 2026-10)

ISO 14019-3 er under utvikling høsten 2026 og skal beskrive prinsipper og krav for valideringsprosesser. Ferdigstilling er usikker per oktober 2026, men antas i løpet av 2027/2028.

Del 4 – Krav til organer som utfører validering og verifisering

NS-EN ISO 14019-4 stiller krav til organer som utfører validering og verifisering av bærekraftsinformasjon.

Mens del 2 beskriver hvordan selve verifiseringen skal gjennomføres, handler del 4 om kompetansen, organiseringen og arbeidsprosessene til organene som utfører arbeidet.

Standarden omfatter blant annet krav til:

• kompetanse og kvalifikasjoner hos personell
• upartiskhet og ansvar
• organisering og styring av virksomhete
• gjennomføring og dokumentasjon av oppdrag
• kommunikasjon og konfidensialitet
• styringssystem og intern kontroll

Del 4 bygger på ISO/IEC 17029, som gir generelle krav til organer som utfører validering og verifisering. ISO 14019-4 inneholder tilleggskrav som er spesielt tilpasset bærekraftsinformasjon.

Standarden er særlig relevant for validerings- og verifiseringsorganer, revisjons- og attestasjonsmiljøer og akkrediteringsorganer. Den kan også brukes av virksomheter som skal vurdere kompetansen og upartiskheten til en leverandør av slike tjenester.

Veiledning og støtte i arbeidet med bærekraftsinformasjon

ISO 14019-serien er relevant både for virksomheter med lovpålagt bærekraftsrapportering og for virksomheter som rapporterer frivillig eller leverer bærekraftsinformasjon til kunder og andre samarbeidspartnere. I tillegg kan de brukes av virksomheter som utarbeider bærekraftsinformasjon, og de som skal kontrollere eller bruke informasjonen.

Virksomheter som rapporterer bærekraftsinformasjon kan bruke standardene til å forstå hvilke krav og kriterier som ligger til grunn når informasjonen skal verifiseres eller valideres.

Innkjøpere og virksomheter i leverandørkjeder kan bruke serien som referanse når de skal stille krav til kontroll av bærekraftsinformasjon fra leverandører. Det kan gjøre det enklere å avklare hva som skal undersøkes, hvilke kriterier som skal brukes, og hvilken dokumentasjon som skal leveres.

For validerings- og verifiseringsorganer gir standardene krav til både gjennomføringen av oppdrag og kompetansen som kreves for å utføre dem.

Forholdet til bærekraftsrapportering

Rapporteringsstandarder som ESRS og GRI beskriver hvilken bærekraftsinformasjon virksomheter skal eller kan rapportere. ISO 14019-serien beskriver hvordan erklært informasjon kan valideres og verifiseres mot fastsatte kriterier.

Serien vil være et nyttig verktøy i tilknytning til ulike rapporteringsrammeverk og frivillige ordninger, men erstatter ikke egne lovkrav til attestasjon av bærekraftsrapportering.