Samfunnsansvar er et tema som opptar de fleste organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Men hva er samfunnsansvar og hva skal til for at organisasjoner er samfunnsansvarlige?
ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, har utarbeidet
en internasjonal standard for samfunnsansvar, ISO 26000. Standarden er utgitt som Norsk Standard, NS-ISO 26000, og Standard Norge har utgitt den både på norsk og engelsk. I tillegg til standarden finnes det også en egen veiviser til NS-ISO 26000.
Ikke for sertifisering
NS-ISO 26000 gir retningslinjer for hvordan organisasjoner kan opptre sosialt ansvarlig i tråd med samfunnets krav. Standarden kan brukes av alle typer organisasjoner, offentlige og private, og i utviklingsland så vel som i industrialiserte land. NS-ISO 26000 inneholder retningslinjer og ikke krav, og er ikke ment brukt som grunnlag for sertifisering.
Retningslinjene for samfunnsansvar
Retningslinjene i NS-ISO 26000 bygger på beste praksis, initiativ utviklet i både offentlig og privat sektor. De bygger på relevante deklarasjoner og konvensjoner, utarbeidet av FN og underliggende organisasjoner som for eksempel ILO.
ISO mener at prosessen fram mot en internasjonal standard for samfunnsansvar har fått næringsliv, myndigheter og andre samfunnsaktører til å engasjere seg mer for å møte målene om en bærekraftig utvikling.
Struktur og innhold
NS-ISO 26000 er inndelt i følgende elementer:
- Omfang
- Termer og definisjoner
- Om å forstå samfunnsansvar
- Prinsipper for samfunnsansvar
- Å kartlegge samfunnsansvar og gå i samarbeid med interessenter
- Veiledning om kjerneområder for samfunnsansvar
- Organisasjonsstyring
- Menneskerettigheter
- Arbeidsforhold
- Miljøet
- Hederlig virksomhet
- Forbrukerspørsmål
- Lokalsamfunnsengasjement og -utvikling
- Veiledning om integrering av samfunnsansvar i hele organisasjon
- Eksempler på frivillige tiltak og verktøy for samfunnsansvar
- Forkortede termer
Prosessen fram mot en internasjonal standard for samfunnsansvar
Arbeidet med standarden for samfunnsansvar har foregått i en arbeidsgruppe med over 500 deltakere fra 100 land, hvorav over halvparten er fra utviklingsland. I tillegg har nær 42 ulike internasjonale organisasjoner, som f.eks. OECD, UNCTAD, WHO, ILO, EU, UN global Compact, GRI og Consumers International vært med i arbeidet.