CO₂-fangst og -lagring (CCS)
CO₂-fangst og -lagring (CCS) ansees å være et viktig verktøy for å nå de globale målene når det gjelder å begrense CO₂ i atmosfæren.
Selv om vi reduserer CO₂-utslipp fra kraftproduksjon og transportsektoren, vil det alltid finnes store og viktige industrielle prosesser (som stål- og sementproduksjon) som produserer CO₂. CCS vil derfor være en viktig bidragsyter når det gjelder kampen mot global oppvarming i flere tiår framover.
Ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse (feb. 2024) er det et stort potensial for gevinst:
"Hvis alle anleggene (som er tatt med i rapporten) tar i bruk CCS og klarer å fange opp 95 prosent av utslippene, vil de fossile utslippene reduseres med drøye 9 millioner tonn. I tillegg vil de biobaserte utslippene reduseres med drøye 2 millioner tonn. Totalt vil anleggene da kun slippe ut omtrent 0,5 millioner tonn CO2. Dette kan ses på som et teoretisk potensial for CCS i landbasert industri. Hvis man kun klarer å fange opp 50 prosent, enten for at alle anlegg ikke investerer i teknologien eller at teknologien ikke klarer 95 prosent, vil reduksjonen i utslipp være 6 millioner tonn og gjenstående utslipp vil da (selvsagt) også være 6 millioner tonn."
Standardene legges til grunn i regelverk og konkrete CCS-prosjekter i Norge og internasjonalt, et eksempel er det norske Langskip-prosjektet.
Internasjonal standardardisering
Eksperter fra over 20 land har forhandlet og utviklet en rekke standarder og tekniske rapporter for hele verdikjeden innenfor CO₂-fangst og -transport, og geologisk lagring (CCS). Komiteen ISO/TC 265 har seks forskjellige arbeidsgrupper som utvikler ulike standarder innenfor CCS-området.
Norsk deltakelse
Norske eksperter har en viktig rolle i utvikling av ISO-standardene og en avgjørende rolle for å ivareta norske interesser. Den norske speilkomiteens arbeid er delvis finansiert av Gassnova gjennom CLIMIT-programmet.