Kronikk: Hvorfor skal vi ha trær i byen?

Norge opplever økende urbanisering og mer ekstremvær, noe som krever smartere tilnærminger til byutvikling. Blågrønn faktor (BGF) er et viktig verktøy for å sikre robuste og bærekraftige uteområder, der vegetasjon og vann inngår i planleggingen for å håndtere klimautfordringer, skriver Hanne Wells, direktør bygg, anlegg og kontrakter i Standard Norge.

Publisert
Grøntanlegg med vann.
Foto: Standard Norge / Hanne Wells

NS 3845 Blågrønn faktor gir en metode for å integrere naturbaserte løsninger i byggeprosjekter, og gjør det enklere for kommuner å stille krav til klimatilpasning. Dette er avgjørende for å håndtere alt fra overvann til miljømessige kvaliteter. 

Et verktøy for klimatilpasning 

Standarden gjør det mulig å beregne et prosjektets blågrønne bidrag tidlig i detaljplanleggingen for byer. Dette gir utbyggere og kommuner muligheten til å vurdere graden av grønn og blå infrastruktur som skal integreres i prosjektet. Ved å bruke elementer som vegetasjon, permeable overflater, regnbed og åpne vannveier kan utbyggere bidra til bedre vannhåndtering, samtidig som man fremmer biologisk mangfold og skaper trivsel for mennesker. 

En viktig del av dette er å sikre at trær, som utgjør en kritisk del av de naturbaserte løsningene, får en plass i utbyggingen. Trær fungerer som naturlige "svamper" som tar opp vann gjennom bladverk og røtter, og hjelper med å redusere overflatevann. Dette er spesielt viktig i urbane områder hvor hard asfalt og bygninger ellers hindrer naturlig infiltrasjon av regnvann. 

Trær – en investering i fremtidens byer 

Med den nylig lanserte NS 3846 for verdivurdering av trær, får byutviklere og planleggere et konkret verktøy for å fastsette økonomisk verdi av trær i bystrøk. Standarden gjør det mulig å beregne hvor mye et tre er verdt når det gjelder både miljømessige tjenester og potensielt erstatningsbeløp dersom trær fjernes eller skades. Dette er spesielt relevant i rettssaker eller nabokonflikter der trær spiller en rolle. For eksempel kan man lettere kommer til løsning mange tvister ved å kunne sette en objektiv verdi på et tre som felles eller blir ødelagt under utbygging. 

Når det gjelder trærnes funksjon i bymiljøer, kan store deler av nedbøren bli fanget opp av trær før vannet når bakken. Dette hjelper til med å redusere belastningen på overvannssystemer, noe som er en kritisk funksjon i områder med hyppig og kraftig nedbør. Samtidig binder trær CO2, filtrerer luften, reduserer støy og bidrar til biologisk mangfold – alle essensielle elementer for et sunt og bærekraftig bymiljø. Det er de store sunn trærne som bidrar mest om det er derfor ekstra viktig å ta vare på disse, i tillegg til å plante nytt. 

Reduserer konflikter og gir objektive løsninger 

For mange huseiere og eiendomsutviklere er trær ofte en kilde til konflikter. Felling av trær kan skape sterke reaksjoner, særlig i tettbygde strøk hvor folk har et emosjonelt forhold til det grønne bymiljøet. Ved å bruke NS 3846 for verdivurdering av trær, kan man oppnå mer objektive vurderinger som gir et bedre grunnlag for dialog og enighet. Dette er spesielt viktig i nabokrangler, der uenigheter om trær ofte kan være vanskelige å løse uten en felles referanse for verdsettelse. 

Blågrønn faktor bidrar også til å redusere konflikter ved å sørge for at vegetasjon blir bevart eller erstattet på en måte som ivaretar både estetikk og funksjon. Krav om et visst nivå av blågrønn faktor gir utbyggere insentiver til å bevare eksisterende vegetasjon og inkludere flere grønne løsninger i prosjekter, noe som ikke bare forbedrer miljøet, men også relasjonene i nabolaget. 

Et fleksibelt verktøy for variert bruk 

NS 3845 Blågrønn faktor er utformet slik at den kan tilpasses ulike typer prosjekter, fra tett bybygging til større boligområder med mer grøntareal. Kravene til BGF-nivået settes av kommunene eller bestiller og kan variere avhengig av områdets utnyttelsesgrad og klimatiske forhold. For eksempel kan områder med høy utnyttelse ha strengere krav til hvordan overvann håndteres, mens områder med større grøntarealer kan tillate mer fleksibilitet i valg av løsninger. 

I mange tilfeller kan trær og annen vegetasjon bidra til å oppnå høyere blågrønn faktor, uten at det nødvendigvis krever omfattende tiltak. Dette gjør det enklere for utbyggere å inkludere grønn infrastruktur i prosjektene, samtidig som de overholder lokale reguleringskrav. På denne måten kan BGF være en viktig drivkraft for å fremme naturbaserte løsninger i både små og store utviklingsprosjekter. 

Fordeler for alle aktører i byggeprosessen 

Blågrønn faktor og trærnes verdsettelse er nyttige verktøy for flere aktører i bygge- og planleggingsprosessen. For ingeniører og utbyggere gir det et verktøy for å finne løsninger som ikke bare oppfyller kravene til vannhåndtering, men som også øker verdien av prosjektet som helhet. For anleggsgartnere og landskapsarkitekter bidrar det til at grønn infrastruktur med viktige funksjoner blir en naturlig del av prosjektet. 

For kommuner og reguleringsmyndigheter blir det enklere å stille krav til klimatilpasning og grønn infrastruktur når man har en standardisert metode å forholde seg til. Dette sikrer at fremtidens bygg blir mer robuste mot ekstremvær, samtidig som det skapes mer attraktive og bærekraftige byområder. 

En helhetlig tilnærming til byplanlegging 

NS 3845 Blågrønn faktor og NS 3846 for verdivurdering av trær gir til sammen en helhetlig tilnærming til klimatilpasset byutvikling. Ved å innlemme vegetasjon og vann i tidlig planleggingsfase, kan utbyggere og kommuner sikre at byene blir mer motstandsdyktige mot ekstremvær, samtidig som de skaper grønne og sunne miljøer for innbyggerne. 

Trær spiller en særlig viktig rolle i denne sammenhengen, ikke bare for sine estetiske kvaliteter, men særlig for sitt bidrag til biologisk mangfold til glede for fugler og mindre vekster, og ikke minst som en verdifull ressurs som kan bidra til bedre vannhåndtering og redusere konflikter i urbane strøk. Med riktig bruk av standarder som NS 3845 og NS 3846 kan vi skape fremtidens byer – grønne, klimavennlige og harmoniske. 

Kronikken ble først publisert på bygg.no 31. oktober 2024.