Miljødata

Miljødata beskriver:

• (Endring av) tilstand i vann, luft og jord
• Resultater av aktiviteter som kan skade miljøet
• Miljøskadelige egenskaper, mengder og virkning av kjemikalier, avfall, støy, farlige organismer, frigjort energi, ioniserende stråler
• Tiltak for bevaring, vern eller forbedring av kvaliteten i vann, luft og jord
• Tilstand til og metoder for bevaring av kulturminner

Standard Norges aktiviteter på området er konsentrert omkring:

• Luft
• Vann
• Avfall
• Slam
• Jord
• Kulturminner

Vi har et tett samarbeid med Miljødirektoratet gjennom "Program for standardisering av miljødata".

Standardisering av metoder for innsamling av miljødata bidrar til samfunnsøkonomisk og kostnadseffektiv produksjon i tillegg til spredning og bruk av miljødata. De viktigste brukermiljøene er myndigheter, forskningsinstitusjoner, konsulenter, laboratorier og private bedrifter.

Miljølovgivningen viser til standardene for miljødata

Mye av standardiseringen innenfor miljødata foregår på europeisk plan. Det handler om standardmetoder for å måle miljøparametre i henhold til grenseverdier gitt i EU-direktiver, implementert i norsk lovgivning.

Bruk av standardmetodene for innsamling av miljødata er dermed én måte å innfri lovkravene på.

Det er viktig at norske interessegrupper deltar i og påvirker utviklingen av europeiske standarder på området slik at de i størst mulig grad tilpasses norske behov. Standard Norge har som oppgave å informere norske myndigheter og brukermiljøer om viktige resultater fra dette arbeidet.

Effektivt vern av naturressurser og kulturminner

Standardene for produksjon av miljødata sikrer vern av naturressurser og kulturminner og er grunnlag for:

• Nasjonal og internasjonal rapportering
• Utforming, iverksetting og operasjonalisering av nasjonal miljøpolitikk
• Kartlegging av kunnskapshull og behov for FoU

Luft

Standard Norge bidrar til og følger utviklingen av standarder for luftkvalitet både på europeisk (CEN) og internasjonalt (ISO) nivå. Standardene er med på å konkretisere kravene i flere EU-direktiver for luft. De er også sentrale verktøy for håndheving av både nasjonalt lovverk og globale avtaler.

Standard Norge utvikler standardmetoder for:

• Måling av kvalitet på inneluft, uteluft og arbeidsplassluft
• Måling av utslipp til luft fra industri og forbrenningsanlegg
• Måling av utslipp av klimagasser

Den norske speilkomiteen SN/K 136 Luftkvalitet følger opp standardiseringsarbeidet i den europeiske komiteen for luftundersøkelser, CEN/TC 264 Air quality. Komiteens leder er Leif Marsteen, Norsk institutt for luftforskning.

Vann

I EU-/ EØS-området er bedret vannkvalitet regulert gjennom Vannrammedirektivet og Drikkevannsdirektivet, og en rekke standarder brukes for å sikre at kravene i disse direktivene overholdes.

Standardene for overvåking av vann bidrar til å sikre kvalitet på vann gjennom standardiserte metoder for:

• Prøvetaking
• Fysiske, kjemiske, mikrobiologiske og biologiske analyser

Den norske speilkomiteen SN/K 153 Vannkvalitet følger opp standardiseringsarbeidet i CEN/TC 230 Water analysis og ISO 147 Water quality. Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, er leder for komiteen.

Avfall

Standard Norge er med i utarbeidelsen av standarder som gir metoder for hvordan Deponidirektivet i EU (også kalt Fyllplassdirektivet) og norsk avfallslovgivning skal oppfylles. Dette omfatter standarder for:

• Prøvetaking; gir både metoder for å få representative prøver og for å påvise typer av avfall det er spesielt viktig å ha oversikt over
• Analyse av avfall; gir metoder for fysisk, kjemisk og biologisk karakterisering av avfall
  analyse av utlekkingsvæske; gir metoder for fysisk, kjemisk og biologisk beskrivelse av væske som renner ut fra avfallsdeponier til miljøet omkring
• Økotoksikologisk testing; gir metoder til bruk for å finne ut hvilke virkninger avfall og utlekkingsvæske har på flora og fauna

Vi utarbeider også standarder for utstyr for innsamling av avfall. Disse standardene gir blant annet krav til avfallsbeholdere, avfallskonteinere og til avfallskjøretøy, blant annet for å sikre helse, miljø og sikkerhet og for å sikre at ulike typer avfallsutstyr kan brukes sammen.

Standard Norge har også utgitt egne norske standarder for:

• Kontraktsbestemmelser for periodisk innsamling og transport av avfall
• Tilrettelegging av innsamlingssystemer
• Klassifikasjon av avfall

Slam

I Europa reguleres bruk av slam langt på vei av Slamdirektivet. Slam brukes i dag blant annet som jordforbedringsmiddel og det er derfor viktig at dette slammet ikke inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer.

For å konkretisere Slamdirektivet, er vi med på å utvikle standarder for å måle:

• Nyttestoffer i slam
• Helse- og miljøfarlige stoffer i slam
• Mikroorganismer i slam

Vi har i tillegg gitt ut en rekke veiledere om produksjon, utnyttelse, behandling, deponering og (opp)bevaring av slam.

Jord

Jord av ønsket kvalitet er en knapphetsressurs. Matjord og andre løsmasser er ofte forringet, og viktige jordegenskaper er tapt, direkte eller indirekte grunnet menneskelige aktiviteter. Mangel på et rammedirektiv for jord i Europa gjør standarder svært viktige.

Standard Norge er med på å lage standarder for å bevare og overvåke jord på mange områder:

• Prøvetaking
• Kjemisk analyse
• Biologisk analyse
• Fysisk analyse
• Reparasjon av skadd jord
• Utslipp og binding av klimagasser
• Terminologi og dataformater

Den norske speilkomiteen SN/K 134 Jordkvalitet følger opp arbeidet i ISO/TC 190 Soil quality og CEN/TC 345 Characterization of soils. Komiteen er ledet av Hans Jørund Hansen fra Miljødirektoratet.

Kulturminner

Standarder innenfor bevaring av kulturarv setter krav og gir veiledning til hvordan bevaringen bør utføres, og letter arbeidet med avtaler og kontrakter i forvaltningen og mellom private oppdragsgivere og oppdragstakere.

Utvikling av standarder for bevaring av kulturminner i Europa foregår i en standardiseringskomité, CEN/TC 346 Cultural heritage, under den euro­peiske standardiseringsorganisasjonen CEN.

Der utvikler vi standarder som skal bidra til å:

• forenkle og fremme utveksling av informasjon mellom kulturmiljøer i Europa ved bruk av felles terminologi
• bedre styring og finansiering av bevarings- og restaureringsarbeid
  gi presis og egnet informasjon om hvilke undersøkelser som bør utføres
• øke levealderen til kulturminner og redusere vedlikeholdskostnadene
  utvikle og forbedre produkter, materialer, utstyr og teknologier som blir brukt til bevaring av kulturminner
• forbedre sikkerhet og oppbevaring av kulturminneobjekter og -sam­linger
• sikre sammenliknbarhet mellom tilbud til bevaringsarbeider i kultur­minnesektoren
• forenkle yrkesmessig mobilitet og øke arbeidsmulighetene for konservatorer, teknikere og andre yrkesgrupper innenfor kulturminnesektoren.

Henrik Smith fra Riksantikvaren, er leder av den norske speilkomiteen SN/K 261 Kulturminner. Norske eksperter deltar i mange av arbeidsgruppene under CEN/TC 346 og Riksantikvaren og Kulturrådet har gitt støtte til norsk deltakelse.