Kronikk: Norge bør øke sitt internasjonale engasjement innenfor helsestandardisering

Helsenæringen er av regjeringen utpekt som Norges neste prioriterte eksportnæring, og da blir deltakelse i standardisering svært viktig for å lykkes, skriver Standard Norges Helena Brunskog, Leif-Ove Hansen og Åse Lunde i denne kronikken.

Publisert
Helena, Leif-Ove og Åse
Foto: Standard Norge

Standard Norge markerer verdens standardiseringsdag 14. oktober. Årets tema er bærekraftsmål 3, God helse og livskvalitet. Vi vil takke alle norske fagpersoner som bidrar i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på helseområdet.

Samtidig ønsker vi at flere norske helseaktører skal bidra i standardiseringsarbeid som er viktig for sektoren. Derfor oppfordrer vi norske helsemyndigheter, helseforetak og helsenæringen til å delta aktivt.

Standarder innenfor helsesektoren

Det pågår mye internasjonalt standardiseringsarbeid innenfor en rekke ulike helseområder som for eksempel hjelpemiddel, medisinsk utstyr, e-helse, laboratorievirksomhet, for å nevne noen. Standarder bidrar til å sikre god kvalitet og høy pasientsikkerhet. Deltakelse i internasjonal standardisering gir kunnskap om og innflytelse på de standardene som utvikles. Gjennom Standard Norge gis norske helsefagpersoner en mulighet til å delta i dette arbeidet.

Helsenæringen som neste eksportnæring

I Norge har helsetjenestene høy kvalitet, og på noen områder er vi verdensledende. Helsenæringen er av regjeringen utpekt som Norges neste prioriterte eksportnæring, og da blir deltakelse i standardisering svært viktig for å lykkes. Gjennom internasjonalt standardiseringsarbeid får representanter fra helsesektoren mulighet til å påvirke utformingen av standarder som har betydning for kvalitet og ytelse av viktig medisinsk utstyr og digitale løsninger. Deltakelse i standardiseringsarbeid gir konkurransefordeler og er en mulighet til å utveksle kunnskap og erfaringer med aktører fra andre land.

Internasjonalt standardiseringsarbeid gir også en mulighet til å være med på å løfte helsesektoren i land med mer begrensede ressurser og enda større utfordringer enn i Norge.

Sette helse-Norge på det internasjonale standardiseringskartet

Innenfor f.eks. fiskeri og havbruk har Norge en ledende rolle i internasjonal standardisering, men på helseområdet er ikke Norge like synlig. Her har vi et stort potensial for å bidra med vår kunnskap og kompetanse. Vi vil øke forståelsen for hvordan standarder kan brukes og viktigheten av at norsk helsesektor bidrar til internasjonalt standardiseringsarbeid.

Fordi vi er en del av det europeiske standardiseringssamarbeidet, er vi forpliktet til å utgi europeiske standarder som norske standarder. Som følge av EØS-avtalen, må europeiske direktiv på helseområdet implementeres i norsk lovgivning. Mange standarder utarbeides på bestilling fra EU og er et verktøy for å oppfylle kravene i direktivene. I disse tilfellene er standardene obligatoriske å følge.

Internasjonale standarder vil også være viktige som virkemiddel for å oppnå FNs bærekraftsmål, hvor mål 3 «God helse og livskvalitet» er ett av målene.

Et norsk bidrag er viktig for Norge

I Danmark og Sverige har standardisering en mer sentral og uttalt rolle i helsesektoren, og flere klinikere, produsenter, brukere og representanter fra akademia og myndighetene deltar i standardiseringsarbeid sammenlignet med Norge. Den svenske regjeringen vedtok i 2018 en strategi for standardisering. I den ble helsenæringen spesifikt nevnt, og det ble påpekt at det er viktig at aktører innenfor helsesektoren deltar i nasjonal og internasjonal standardisering.

Det foregår mye internasjonalt standardiseringsarbeid på helseområdet uten at Norge deltar. Det innebærer at norsk helsesektor velger å ikke være med å påvirke standarder som er med på å oppfylle direktiv i praksis og dermed har stor betydning for sektoren. Dette vil vi endre på.

Mer om standardisering på helseområdet

Om kronikken

Teksten er skrevet av Åse Lunde, direktør for energi, bærekraft og teknologi (inkl. helse) og prosjektledere for helse, Helena Brunskog og Leif-Ove Hansen. Den ble publisert i Dagens Medisin 13. oktober 2023.