Produkt- og merkeordninger: oppsummering fra seminar om merkeordninger i endring

Seminaret samlet representanter fra myndigheter, næringsliv, virkemiddelapparatet og forbrukerorganisasjoner til faglige innlegg og diskusjoner om merkeordninger. Arrangementet var også en møteplass for utveksling av erfaringer, perspektiver og utfordringer.

Merkejungelen – hva gjelder egentlig?

Markedet har et stort antall merkeordninger. Noen er lovpålagte, mens andre er frivillige. Under seminaret ble ulike utfordringer belyst ulike utfordringer med merker. Et sentralt tema var hvordan nye krav til produktinformasjon og innføringen av digitale produktpass (DPP) vil påvirke virksomhetene, og hvordan DPP, CE-merking og andre former for produktdokumentasjon henger sammen.

Bærekraft får større betydning

Bærekraft spiller en stadig viktigere rolle i utviklingen av krav til produkter og merkeordninger. Etablerte ordninger som EU-blomsten og Svanemerket skal gjøre det enklere å identifisere produkter som oppfyller bestemte miljøkrav. Nøkkelhullet skal hjelpe forbrukerne med å velge ernæringsmessig gunstigere matvarer.

Merkeordninger har tradisjonelt blitt brukt til å dokumentere blant annet kvalitet, sikkerhet og ytelse. I dag brukes flere ordninger også til å synliggjøre produkters miljøpåvirkning gjennom livsløpet, for eksempel ressursbruk, klimagassutslipp, holdbarhet, reparerbarhet og muligheter for materialgjenvinning.

Dette kan gi forbrukere og innkjøpere et bedre grunnlag for informerte valg. Samtidig reiser utviklingen spørsmål om kravene er tilstrekkelige, om ordningene er forståelige og sammenlignbare, og om det er behov for nye krav til dokumentasjon og transparens.

Utviklingen henger tett sammen med EUs politikk for grønn omstilling og overgangen til en mer sirkulær økonomi.

Kravene knyttet til CE-merking blir endret

CE-merking viser at produsenten erklærer at et produkt oppfyller relevante krav i europeisk produktregelverk. Hvilke krav som gjelder, avhenger av produktet og regelverket det omfattes av.

Selve CE-merket skal ikke endres. Utviklingen går imidlertid i retning av at regelverket for enkelte produktgrupper stiller bredere krav, blant annet knyttet til miljøpåvirkning, klima og sirkularitet.

Nye krav påvirker norske virksomheter

EU innfører nye og mer omfattende krav til produkter, dokumentasjon og merking. Norske virksomheter som skal omsette produkter i det europeiske markedet, må følge det regelverket som gjelder for det enkelte produktet.

Arbeidet kan være ressurskrevende, men er viktig for å sikre trygge og mer bærekraftige produkter, opprettholde markedsadgang og styrke virksomhetenes konkurransekraft.

Innlegg på seminaret

• Sammenhengen mellom standardisering og merkeordninger
  Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge
• Erfaringer fra næringslivet
  Mariann Markseth Omholt, Innovasjon Norge
• Merkeordninger i praksis – tilsynsperspektivet
  Alexander Burmo, seniorrådgiver i DSB
• Hvordan påvirker digitale produktpass framtidens merkeordninger?
  Martin Bondkall, direktør for kunde, konsept og standard i Norsk Byggtjeneste AS og norsk deltaker i DPP-prosjektet
• Extended Scope for CE Marking
  Amina Aissani, Senior Programme Manager i ECOS
• Maling, lim og fugemasse på utløpsdato – hvorfor vi trenger en standard for holdbarhetsmerking
  Siri Engesæth, bærekraftsansvarlig i Megaflis
• Tredjeparts merkeordninger gjør det enkelt for forbrukere og innkjøpere
  Jorunn Amundgård, seniorrådgiver for anskaffelser i Svanemerket
• Hva forventer sluttbrukeren og forbrukeren?
  Elin Rutle, fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet

Diskusjoner i grupper

Deltakerne på seminaret diskuterte tre hovedtemaer i parallelle sesjoner. Her er noen stikkord fra det som ble tatt opp.

Forbruker

• Nå er det vanskelig å navigere og få oversikt over alle merkeordningene - det må være enkelt å gjøre et valg basert på en merkeordning
• Nye reguleringer vil bidra til å rydde i det useriøse markedet og å få ned antall merkeordninger, og det bidrar til sikkerhet når merkeordninger kobles til regelverket
• Behovet for lett sammenlignbar informasjon er stor, fordi det er vanskelig å vite hva som egentlig måles
• DPP og QR-koder er vel og bra, men antageligvis trenger forbrukerne lett tilgjengelig informasjon som finnes fysisk på produktene
• Netthandel er en stor utfordring i seg selv, og har en del tilleggsproblematikk med tanke på sikkerhet og useriøse aktører
• Det er forskjell på hvordan forbrukere benytter seg av merkeordninger på produkter de kjøper hele tiden og store og mer sjeldne kjøp
• I en kjøpssituasjon er det ofte andre ting enn merkeordninger som avgjør hvilket valg forbrukeren tar

Bærekraft og miljø

Workshopen var en nyttig arena for å utveksle erfaringer, bygge nettverk, og å høre hva andre jobber med. Flere i gruppa hadde tilknytning til byggebransjen.

De snakket om forskjellen på ulike typer miljømerker, blant annet forskjellen på tredjepartsordninger og bransjeordninger.

En stor del av samtalen var om digitale produktpass (DPP). Miljømerker ønskes som eget felt i DPP. Hvordan få fram riktig og relevant informasjon i DPP, så det ikke blir villedende informasjon? Alle har interesse i å få gode miljø- og bærekraftsdata i DPP.

CE-merking

• Noen hovedutfordringer og problemstillinger som ble tatt opp i gruppa:

Informasjon, veiledning og ansvar

• Behov for tydeligere aktører og kontaktpunkter som kan gi oversikt over krav, dokumentasjon og etterlevelse.
• Mange virksomheter opplever at det er vanskelig å vite hvor man skal starte arbeidet med compliance.
• Særlig behov for veiledning tidlig i design-, produktutviklings- og innovasjonsfasen for å unngå kostbare feil senere.

Manglende håndheving og konkurransevridning

• Flere aktører opplever at markedet oversvømmes av produkter som formelt omfattes av regelverk, men hvor kravene ikke håndheves tilstrekkelig.
• Bekymring for at utenlandske produkter, særlig fra Kina, kommer inn på markedet uten tilstrekkelig testing eller dokumentasjon.
• Spørsmål om kommende regelverk (bl.a. Product Liability Act, GPSR, Markedstilsynsregelverk mv.) vil bidra til bedre håndheving.
• Behov for et «level playing field» hvor alle markedsaktører møter de samme kravene og kontrollmekanismene.

Konkurranseforhold og import

• Norske virksomheter opplever at de påføres kostnader knyttet til dokumentasjon, testing og etterlevelse som ikke nødvendigvis bæres av utenlandske konkurrenter.
• Flere trakk frem konkurranseutfordringer knyttet til produkter fra Kina og effekten av eksisterende handels- og tollordninger.
• Det ble etterlyst mer effektiv markedskontroll for å sikre like konkurransevilkår.

Byggevaresektoren

• Innen bygg- og anleggssektoren har norske importører ofte rollen som ansvarlig økonomisk aktør og sitter på dokumentasjonen, men kvaliteten og kontrollen varierer.
• Feil eller mangelfull dokumentasjon får store økonomiske konsekvenser, herunder erstatningsansvar og tvister.
• Aktørene etterlyser større forutsigbarhet rundt kommende krav under byggevareforordningen (CPR) og Digital Product Passport (DPP).

Digital Product Passport (DPP)

• Betalingsmodellene for fremtidige DPP-løsninger er fortsatt uklare.
• Det er usikkerhet knyttet til hvem som skal eie, drifte og finansiere DPP-løsningene, og hvilke kostnader som vil påføres produsenter, leverandører og andre aktører i verdikjeden.
• Flere uttrykte behov for større klarhet i hvordan DPP skal fungere i praksis og hvilke forretningsmodeller som vil utvikle seg rundt tjenestene.

Kontakt

Har du spørsmål om merkeordninger, kan du kontakte Standard Norge (info<@>standard.no).