Sjømat er i utgangspunktet klimavennlig sammenliknet med andre matvarer. Dette er et naturlig konkurransefortrinn som foreløpig er dårlig utnyttet av aktørene i verdikjeden. Hvis sjømatprodukter skal markedsføres som klimavennlige alternativer, må man dokumentere de enkelte sjømatproduktenes klimaspor. I et marked der lavest mulig klimaspor blir mer og mer etterspurt, er det nyttig å kunne påvise at sjømat produseres med stadig mindre negativ klimapåvirkning per produsert enhet.

Standard for villfangst og oppdrett

Standarden NS 9418 setter krav til beregning og kommunikasjon av klimaspor (carbon footprint) for sjømat, enten den stammer fra villfangst eller oppdrett. Standarden tar utgangspunkt i et produkts livsløp, dvs. at beregningene baseres på relevante ledd i en verdikjede.

Klimaspor må kunne sammenlignes, både over tid, innenfor produktgrupper og helst også mellom produktgrupper. Dermed vil forbrukerne kunne velge de mest klimavennlige produktene, produsentene vil kunne arbeide mot en stadig mer klimavennlig produksjon og vi vil kunne følge utviklingen over tid. Dette er helt sentralt for å oppnå kontinuerlig forbedring. Presentasjonen og kommunikasjonen av klimaspor overfor kunder må være redelig slik at tilliten til systemet beholdes.

Les mer om NS 9418

Norge i et globalt marked

Noe av norsk sjømatproduksjon omsettes på det norske markedet, men det aller meste eksporteres. Også internasjonalt er det en stadig sterkere etterspørsel etter informasjon om produkters klimaspor. Da er det avgjørende at man bruker samme kvantifiseringsmetode og at det stilles samme krav til kommunikasjon, uansett hvilket marked man opererer i. Hvis ikke vil man måtte beregne klimaspor for samme produkt en rekke ganger avhengig av kravene i mottakermarkedet. Dette vil være uhensiktsmessig, og det vil fort kunne bli uhåndterlig og dessuten svært kostbart.

Internasjonal standard

Det er utarbeidet en internasjonal standard for beregning av klimaspor for sjømat blant annet basert på NS 9418.