NEK 420 er en norsk elektroteknisk normserie som gis ut i fire deler: NEK 420A, NEK 420B, NEK 420C og NEK 420D. Normserien gir veiledning og setter krav til elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. De ulike delene beskriver blant annet prosjektering, valg av utstyr, utførelse, vedlikehold, reparasjon, områdeklassifisering og krav til gruver.
Eksplosjonsfarlige områder finnes svært mange steder. I Norge finner vi dem eksempelvis i oljeindustrien, gruveindustrien, prosessindustrien, distribusjonsleddene for petroleums-produkter, næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, metallindustri, avfallsdeponier, landbruk, treforedling etc.
Eksplosjonsfarlige områder er regulert i flere ulike lover med underliggende regelverk og involverer derfor flere norske myndigheter. Myndighetene forventer bruk av standarder som virkemiddel for å oppfylle forskriftenes sikkerhetskrav. Myndighetene refererer derfor ofte til NEK-publikasjoner i sine veiledninger. For eksempel viser DSB til NEK 420 i veiledning til Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, samt Elsikkerhet nr. 64, 68 og 72.
NEK 420 er utarbeidet med sikte på å være henvisningsgrunnlag for nasjonale forskrifter forvaltet av følgende myndigheter:
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB
- Direktoratet for arbeidstilsynet, DAT
- Petroleumstilsynet, Ptil
Et viktig prinsipp i regelverket er at funksjonskrav angir hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Dermed er den enkelte aktør nødt til å bestemme hvordan virksomheten konkret skal møte myndighetskravene. I veiledningen til de enkelte forskriftskravene refereres ofte til anerkjente normer som en mulig måte å oppfylle forskriftskravene på. Normene er imidlertid ikke juridisk bindende på samme måte som forskriftene. Dersom disse normene ikke benyttes, kreves det dokumentasjon for en alternativ løsning som er minst like god, eller bedre enn den refererte.
NEK 420A, NEK420B, NEK420C og NEK 420D erstatter NEK420:2010.
Les mer om delene:
NEK 420A
NEK 420B
NEK 420C
NEK 420D